1. Før i tiden måtte man dra inn en gud for å forklare naturlige ting.
2. Nå i dag vet vi mye bedre, og vet at alt dette kan forklares med ulike former for fysikk, biologi og kjemi.
3. Hypotesen om gud er blitt overflødig.
Høres det kjent ut? Vel, ikke så rart. Dette er den moderne god-of-the-gaps-historien som gjerne blir fortalt i vår kultur.
Jaså, du vet ikke hvorfor det tordner? Hvorfor tørken tok avlinga di sist vår? Hvorfor det var stjerneskudd på himmelen i går natt? Hvorfor fetteren din døde av byllepest?
– Vel, bare sett inn en «gud» som forklaring, så slipper du å tenke mer over det!
Vi kristne er nemlig så dumme at vi ikke forstår slikt. Derfor må vi postulere en gud for å dekke over uvitenheten vår. At vi fremdeles kan gjøre dette i 2013, hvor vitenskapen har gjort slike fremskriftt, er bare en gåte. Vi må i beste fall lide av ønsketenkning eller uvitenhet, eller i verste fall; psykiske sinnslidelser.
Det er dermed lett å bruke påstanden som våpen videre til å hevde at: «Jo mer vitenskapen oppdager, desto mindre plass blir det dermed for en gud».
Den er så populær at det nesten er synd å måtte erklære den som…rent oppspinn!
Som tidligere skrevet, eksisterer det ikke en krig mellom kristen tro og vitenskap, men bare mellom kristen tro og filosofisk materialisme. Fra en annen tidligere post, er det heller ingen grunn til å starte med utgangspunktet om at materialisme er sant, men snarere tvert imot.
Påstanden er i beste fall enda en kuriositet i «opplysningsforfatternes» frie lek med historien og kognitiv dissonans fra mennesker som ønsker å slå seg til ro med historien om at religion egentlig bare er oppspinn, at alle religiøse egentlig vet dette selv, at religion egentlig er destruktivt for menneskeheten, og egentlig ikke har noe fornuftig å komme med i 2013. Tips: Neste gang du hører påstanden; spør personen hvor hun/han har kildene sine fra. Sjansen for at det er hentet fra troverdig akademisk litteratur er sannsynligvis mindre enn muligheten for at Miley Cyrus bidrar omfattende til neste utgave av Norsk Salmebok.
Senest er det karakteristisk at vår alles kjære påståtte filosof, Lars Gule, som stort sett baserer det meste av sin «religionskritikk» på å «avsløre» god-of-the-gaps (i tillegg til å være vår nasjonale forsvarer av den ikke-akkurat-rasjonelle filosofiske posisjonen scientisme), fikk gjennomgå i post og kommentarfelt hos vår alles kjære påståtte sivilingeniør, Bjørn Are Davidsen. (Nok til at en atskillelig mindre belest utgave av meg selv turte å legge meg ut med hans noe merkelige virkelighetsforståelse i Natt&Dag allerede i januar).
For sannheten er nemlig at mens oldtidens egyptere og babylonere hadde en lang tradisjon med å tilskrive ulike fenomener til å være forårsaket av guder, tok dette slutt i vestlig tradisjon allerede ved før-sokratene omkring 600 år før Kristus.
Kjennetegnet deres var at de ønsket å finne ut de fundamentale prinsippene for hvordan universet var bygget opp, og til tross for gudstro, tilskrev de fenomen til helt naturlige forklaringer. Den greske filosofen Thales, som hevdet at universets grunnelement var vann, forklarte dermed naturfenomenet jordskjelv, ikke ved å peke på Poseidon, men ved å vise til helt naturlige strømninger i nettopp vann.
Klassisk aristotelisk/jødisk/kristen/muslimsk monoteisme (tro på en Gud) har aldri operert med en Gud som har formål i å erstatte naturlige forklaringer. Ingen store teistiske tenkere har gitt argumenter av typen vi-forstår-ikke-dette-naturlige-fenomenet-så-[sett inn en gud]-som forklaring-her.
NB: Du vil sikkert finne en person fra bygda eller en tyngre religiøs herremann fra Texas med en litt mer primitiv forståelse, men det er fullstendig irrelevant. Man argumenterer ikke mot evolusjonsteorien ved å angripe argumenter gitt av en lekmann med en enkel populærforståelse av teorien? Dessverre nøyer mange ateister seg med det ekvivalente av å avskrive alt rasjonelt fundament for evolusjonsteorien ved å vise til de som tror at apemødre fødte menneskebarn et sted i fortiden, etterfulgt av high-fives fra sine likemenn.
Tilgi oss også noen bokstavelige kreasjonister, som har oppstått først etter at ateister begynte å spre mytene på 1800-tallene. Flertallet av oss har ingen problemer med evolusjonsteorien, og det er interessant å se hvordan en av Darwin’s fremste støttespillere, var en evolusjonist, botanist og kristen diakon ved navn Asa Grey. I god ånd etter St. Augustin, leses Bibelen informert av rådende vitenskap. (Så lenge det faktisk er vitenskap og ikke tillagt materialistisk filosofi).
Derfor kan vi si med sikkerhet at naturvitenskap de siste årtusener trolig ikke har rokket på en eneste sentral doktrine innen kristendommen.
«We don’t believe in a God-of-the-gaps. We believe in a God of the whole show!»
– John Lennox, britisk professor i matematikk ved Oxford University
Ateisten vil likevel ofte protestere med filosofisk tankespinn av typen: «Men naturlovene forklarer alt (Jf. Hawking eller Krauss)». Dette til tross for at de ikke aner f.eks. hva gravitasjon er, hvordan den virker eller hvor den kommer fra. Naturlover har heller ingen iboende skapende, kreativ kraft, men de såkalte naturlovene eller regelmessighetene i naturen samsvarer bare «tilfeldigvis» med denne fiffige oppdagelsen (ikke oppfinnelsen) matematikk, organisert i nyttige modeller for å kunne kalkulere bevegelse. Vi trenger tydeligvis en bedre naturfilosofi enn den materialistiske, mekaniske for å komme lenger.
“This most beautiful system of the sun, planets and comets, could only proceed from the counsel and dominion of an intelligent and powerful Being.”
– Sir Isaac Newton
Dette handler i stor grad om å forstå forskjellen på en årsak gjennom identity og supervenience. Mange ateister beskylder kristne for å tro på identity, nemlig at Gud bokstavelig talt er en slags kraft som har en finger med i spillet i naturlige fenomener. Supervenience derimot, krever at Gud vises gjennom metafysiske demonstrasjoner (som langt overgår rent empiriske bevis i verdi) ved å vise til at det ikke engang kan foregå en effekt B, C eller Z, uten en nødvendig årsak A, som selv må inneholde noe analogt til effekten. Som Stephen Barr viser til, var f.eks. sannsynligvis The Everywhere Stretch/Big Bang en fullstendig naturlig begivenhet, men vi trenger fremdeles en kvalifisert metafysisk nødvendig årsak til å forklare «hvorfor noe eksisterer istedenfor ingenting». Og ikke nok med det, men også: Hvordan noe kan eksistere, bevege seg og endres her og nå. Dette er selve grunnen til at Aquinas med flere bruker hundrevis av sider til å legge ut eksistensen og egenskapene til f.eks. en «Unmoved Mover», «First Cause» og «Supreme Intelligence».
Gud er ikke her en tilfeldig probabilistisk hypotese som settes inn for å gi en kvasivitenskapelig forklaring på et naturlig fenomen, men demonstrasjoner fra f.eks. kausalitens metafysikk eller universets ikke-nødvendighet, hvor empirisk vitenskap har nada å fortelle oss nå, og hvor den heller i prinsippet aldri kan gjøre det. En forpliktelse til at objektive sannheter og virkeligheten omkring oss faktisk er tilgjengelig for rasjonell analyse. En konklusjon av ting som eksistensen av noe vi kan kalle et univers, regelmessigheter i naturen, innebygde hensikter i naturen, personer, moralske sannheter, skjønnhet, osv.
Men det krever mye bakgrunnsinformasj0n, som vi får kaste oss over snart. For nå holder det å nevne at selv Thomas Aquinas på midten av 1200-tallet klarte å forutse slike vanlige anklager fra ateister i dag. Aqunias hadde nemlig vanen for å forutse de beste mulige protestene mot påstandene hans, og besvarte dem omfattende i Summa Theologica. I mellomtida har Dawkins, Hitchens and the likes en heller lengre historie for å kaste seg over en heller enkel motstander, bruke ham til å avfeie et helt fagfelt med en overvekt av emosjonelt ladede, logisk substansløse argumenter, for så å vandre ut til hyllesten av folk som ikke kan stoffet godt nok til å vite at hva de nettopp har sagt er et hån mot enhver form for intelligent diskusjon.
(En god artikkel med mer om den manglende forståelsen til de såkalte nyateistene her)
Objection 2. Further, it is superfluous to suppose that what can be accounted for by a few principles has been produced by many. But it seems that everything we see in the world can be accounted for by other principles, supposing God did not exist. For all natural things can be reduced to one principle which is nature; and all voluntary things can be reduced to one principle which is human reason, or will. Therefore there is no need to suppose God’s existence.
Reply to Objection 2. Since nature works for a determinate end under the direction of a higher agent, whatever is done by nature must needs be traced back to God, as to its first cause. So also whatever is done voluntarily must also be traced back to some higher cause other than human reason or will, since these can change or fail; for all things that are changeable and capable of defect must be traced back to an immovable and self-necessary first principle, as was shown in the body of the Article.
– Summa Theologica. Del 1. Spørsmål 2. Artikkel 3 (Merk at artikkelen bare inneholder et sammendrag av gudsbevis og innvendinger, som er utlagt i større grad andre steder).
Jeg begynte å lese dette blogginnlegget og fant dette:
«Klassisk aristotelisk/jødisk/kristen/muslimsk monoteisme (tro på en Gud) har aldri operert med en Gud som har formål i å erstatte naturlige forklaringer. Ingen store teistiske tenkere har gitt argumenter av typen vi-forstår-ikke-dette-naturlige-fenomenet-så-[sett inn en gud]-som forklaring-her.»
Dermed var det i grunnen ikke verdt å lese videre – eller mer å si. Annet enn at det hører ungdommen til å være pretensiøs – og samtidig avsløre sin arrogante uvitenhet.
Et godt råd til en 24 år gammel jypling er imidlertid å ta det litt med ro. Det er lenge til du vet alt.
Lars Gule
– 1 stk ad hominem
– 0 stk respons
Bravo! :)
Ja, og dermed i alle fall litt bedre enn i ditt innlegg. Som også inneholder utallige fordreininger av andres oppfatninger.
Lars Gule
Mange av tekstene er skrevet for et yngre publikum, og er derfor litt forenklet og dels polemiske.
Men at de har beviselige feil, gjenstår å vise. Konstruktiv kritikk er alltid ønskelig!
Tar med linker, nettopp slik at folk kan lese firsthand kommentarer (og mangel på sådan) selv.
Jeg for min del har lest og hørt nok, til at jeg mener å ha mitt på det rene! :)
Viktig tema du tar opp Daniel, men jeg undres litt over det du skriver om kreasjonistene (Jeg er en av dem). Du skriver at de flest kristne ikke har problem med evolusjonsteorien, noe jeg vil påstå er veldig feil. De aller fleste kristne jeg har snakket med, mener evolusjonsteorien er grunnleggende gal, og jeg har vært i mange forskjellig kristne settinger.
Hei Jon Olav,
Hyggelig å høre fra deg. Evolusjonsteorien i sin enkleste form er jo «descent with modifications», som jeg tror de fleste vil enes om.
Kan det ha noe med miljøet ditt å gjøre? Min erfaring er at de fleste kristne ikke har noe imot å forholde seg til denne.
Problemet er jo ofte ikke med selve vitenskapen, men med det filosofiske tillegget. F.eks. at denne prosessen støtter opp om et mekanisk, materialistisk natursyn. Noe som ikke har noe med selve vitenskapen å gjøre, men hvordan mennesker tolker dette inn i en større filosofisk sammenheng.
Jeg tror dette er grunnlaget for at f.eks. Nagel viser at en mekanisk, materialisme umulig lar seg forene med evolusjonsteorien med tanke på ting som hvordan liv oppstår fra død materie, eller «hurtigheten» på utviklingen fra encellede organismer til komplekse vesener.
Dette mener både jeg og Nagel klart støtter en filosofisk konklusjon om et aristotelisk, teleologisk univers. Aquinas tar det metafysiske argumentet videre over hundrevis av sider, og konkluderer med hvordan et vesen (som samsvarer med hva vi vil kalle for «Gud») må til for å bygge inn denne teleologien i naturen.
Både jeg og ateister flest forholder oss til denne samme vitenskapen, men kommer til ulike filosofiske konklusjoner.
Hvordan definerer du din kreasjonisme? Ung jord?
Hei igjen Daniel.
Jeg merker med en gang at din kompetanse innenfor dette fagfeltet er mye større enn min, så jeg vet ikke om jeg kan hamle opp med bagrepsbruken din og refereransepersonene du bruker.
Jeg tror nok det kan forekomme evolusjon, men ikke på tvers av arter, og det er det finnes det heller ingen bevis for. Vi kan se at arter kan tilpasse og forandre seg på grunn av elemetene, men ikke at de utvikler seg til en ny art. Jeg tror på en ung jord, og jeg tror på en ufeilbarlig Bibel. Det betyr ikke det at jeg ikke ser mulighet til å tolke den forskjellig, den er jo som du skriver ikke en vitenskapsbok, men den gir et bilde av Gud som allmektig, hevet over alle naturens lover. Det betyr også at Gud kan forlenge døgnet ved at solen står stille, slik vi ser fra Josvas bok. Det betyr også det at Gud kan skape universet og alt dets innhold på 6 dager.
Jeg har full forståelse for at Bibelen tolkes forskjellig, og at den ikke alltid er ment å tolkes bokstavelig (f. eks store deler av Åpenbaringen). Det som er poenget er at skapelsesfortellingen er veldig tydelig på hvor lang tid Gud brukte på å skape verden og dens omgivelse. Å si at bibelen ikke nødvendigvis mener dager her, er for lettvint. Den klare bruken av «og det ble kveld, og det ble morgen … dag» vitner om det.
Det er viktig for meg å si at en slik debatt handler mer om prinsipper enn om kristentro. Det er frelsesbudskapet som er sentrum for skriften, og som dermed er og skal være i fokus når man leser Bibelen. Ikke om Gud brukte 6 dager på å skape jorden, eller om Gud brukte evolusjon som virkemiddel gjennom millioner av år til å forme verden (slik jeg tolker ditt syn) som er det viktig. Utfordringen blir bare det at når ikke alt i Bibelen er sant, så mister den sin troverdighet. Hva som er sant blir da opp til den enkelte, og som du sikkert har forstått så er jeg ikke så veldig fan av relativismen.
Du har nok rett når du sier at det er mange som ikke har noe imot å forholde seg til evolusjonteorien som kristne, men det tror jeg heller handler om en likegyldighet og dermed ikke et stort engasjement for en slik debatt. Mange av de kristne vennene mine tror på en jord skapt på 6 dager, på grunn av at det står i Bibelen. Det er kanskje på grunn av at jeg har mange konservative venner, men jeg tror det er mange som tenker det samme som meg. Problemet er bare det at med en evolusjonstankegang degraderer man autoriteten til Bibelen.
Hei Jon Olav,
Evolusjonsteorien er et av stedene jeg gleder meg til å sette meg inn i, starting with Dawkins, Conor Cunningham og Etienne Gilson. Jeg er som sagt enig i at en mekanisk, materialistisk forståelse av evolusjonsteorien virker lite troverdig. Jeg tror derimot svaret ligger i å tolke teorien i lys av et bedre filosofisk rammeverk, snarere enn å forkaste den.
På et prinsipielt grunnlag er jeg veldig uenig i fremgangsmåten din. Som jeg siterte i posten under, har de største kristne tenkerne opp gjennom historien tolket Bibelen i lys av rådende vitenskap. En slik bokstavtro bibellesning som gjerne kjennetegner kreasjonismen oppsto først etter omkring 1850. Mer nøyaktig hadde man fire prinsipper for bibeltolkning. Det var dermed ingenting «ubibelsk» i å forkaste en bokstavtro tolkning, til fordel for f.eks. en mer allegorisk. Augustin og Aquinas ville vært de første til å gjøre det, uten at det gjorde dem mindre fokuserte.
https://www.danieljoachim.org/2013/11/the-final-showdown-kristen-tro-vs-vitenskap/
Når det kommer til spørsmål om eksegese av den hebraiske teksten i 1 Mos, finner du nok bedre kilder enn meg. Dette er ikke et felt jeg har kastet meg over ennå.
Så for å oppsummere: Jeg er sterkt uenig i at dette ødelegger Bibelens troverdighet, eller at en evolusjonstankegang strider med dens autoritet. Det jeg derimot er mer bekymret for, er at man holder frem bibeltolkninger som er i klar konflikt med vår beste vitenskap (altså vitenskap UTEN tillagt materialistisk filosofi). Det skaper en falsk dikotomi som fort nedgraderer kristnes troverdighet i offentlig debatt og i faglige kretser.
Så er det naturligvis fint at vi kan være brødre i troen tross slike uenigheter! :)
Hei Daniel Joachim
Tusen takk for fyldige og reflekterte svar. Du argumenterer godt og får meg til å tenke. Jeg kjenner for lite til kirkefedrene, men vet at Luther har uttalt seg kritisk til flere av dem, deriblant Augustin og Origenes. Jeg mener og tror at vi skal se Bibelen i lys av kristus og ikke nødvendigvis i et vitenskaplig lys. Vitenskaplig lære endrer seg gang på gang og har store paradigmeskifter. Jeg føler at det å henvise til kirkefedrene ikke er relevant med tanke på at de levde før evolusjonslæren. Det særlig siden dette egentlig er et ganske kontroversielt tema som omhandler død og lidelse før syndefallet.
Det som får meg til å undre er at du i blogginnlegget sier at de fleste kristne ikke har noe problem med evolusjonslæren. Jeg har prøvd å lete rundt og spør venner om deres forhold til det. Her er det blandede tanker, og jeg ser at det samme gjelder for profilerte apologeter og teologer. John Piper har en sterk tro på at Gud skapte Adam av jord og ikke gjennom evolusjon. John Lennox har på den andre siden en tro på evolusjonslæren. Jeg må også innrømme at jeg nå har snakket med flere som tenker tror både på darwinismen og kristendommen.
Jeg undrer meg på hvordan du forstår syndefallslæren når du tror at død fantes før den tid. En gammel jord krever nemlig død og lidelse for utviklingen. Dermed var ikke alt godt før syndefallet, noe som strider tydelig mot klassisk luthersk lære.
Jeg må dykke dypere inn i dette temaet, og planlegger å lese «Artenes opprinnelse». Jeg er nok litt sta på dette temaet, og har lite lyst til å ha ape som forfedre. ;)