Fire årsaker som forandrer alt

Siden jeg har kritisert mange andre, er det på tide å begynne å tegne rammeverket for den posisjonen jeg selv forsvarer, og finner overlegen til andre posisjoner i beskrive virkeligheten (spesielt materialistiske varianter): Nemlig et aristotelisk-thomistisk influert syn, heretter kalt A-T. Du vil raskt forstå hvorfor dette er relevant for hvordan vi ser på virkeligheten, inkludert en Gud og en udødelig sjel.

«The world is an astonishing place, and the idea that we have in our possession the basic tools needed to understand it is no more credible now than it was in Aristotle’s day.»
– Thomas Nagel

Posisjonen har sine røtter i både Platon og Aristoteles fra den greske antikken omkring 400 f.Kr., har blitt utviklet videre gjennom Thomas Aquinas og skolastikerne i middelalderen, og raffinert av thomister og neo-aristotelister (og andre som forsvarer enkeltdeler av dette synet) opp til idag for å møte dagens utfordringer og diskusjoner. A-T ble av mange forlatt på 1700-tallet i verdenshistoriens største revolusjon. Dette er mye av grunnen til at det er mulig å være ateist på et rasjonelt grunnlag idag, og har gitt oss mange av de moderne «filosofiske problemene», som kausalitet, induksjon, mind-body, osv.

Problemet nå, er bare at det å ignorere A-T for 300 år siden, var fullstendig uten filosofisk eller vitenskapelig forsvar, og var sannsynligvis en av menneskehetens største tabber. Ikke fordi det ble mulig å være ateist (hold lettkjøpt psykologi utenfor), men fordi vi nå har store problemer med å forklare den helhetlige…virkeligheten. Aristoteles hadde feil i hans syn på datidens fysikk, men det er fullstendig irrelevant for hans lære om metafysikk (ulikt hva ellers dyktige Sean Carroll tror), siden dette utgjør en helt annen kategori, og derfor fremdeles står imot tidens tann, som Nagel vitner om.

Aristotelisme holder til en moderat realisme (ikke ekstrem realisme som Platon), og kalles ofte for «common sense-posisjonen». Det vil si, at mens moderne intellektuelle virker besatt av å vise at tingene du opplever egentlig er en illusjon, holder A-T til at virkeligheten virkelig i stor grad er slik du oppfatter den. Faktisk, er det ingen logisk sammenhengende måte du kunne oppfattet virkeligheten slik i utgangspunktet, dersom den ikke virkelig var sånn på et nivå. Farger er ikke bare fotoner i bevegelse, matematikk og logikk er ikke bare en fiktiv tilnærming lokalisert i hjernen din, bevisstheten din er ikke bare en illusjon, skapt av av nerveceller som fyrer i visse mønstre og DU, iPoden, vann eller treet i hagen din er ikke bare en samling av sub-atomiske partikler i bevegelse.

Naturligvis eksisterer fotoner, nerveceller og sub-atomiske partikler, men de utgjør ikke hele historien. Problemet med moderne materialisme er at den amputerer seg vekk fra å forstå virkeligheten vi lever i på et høyere nivå, og ender opp med et dypt inkoherent bilde, hvor man ikke på sitt eget intellektuelt fundament (uten å låne verktøy den ikke har tilgang til) er i stand til å finne sannhet, menneskehet, moral eller sammenhenger i naturen. A-T kan fortsette lenge etter materialismen slutter, og når mye lenger, helt til en sammenhengende forståelse av universet.

Arven fra Platon og Aristoteles er sentral i det vi kaller klassisk teisme, som har vært det dominerende synet til grunn for teistisk filosofi siste 2300 år, inkludert kristendom, islam og jødedom.

Så, til å forklare A-T i en serie av poster, om noe forenklet. Vi starter med en av de viktigste byggestenene, som er HELT nødvendig å forstå, for å forstå noe som helst. Nemlig de fire årsakene, som først beskrevet av Aristoteles.

Alle ting i naturen kan forklares ved hjelp av fire årsaker. La oss bruke en blå gummiball som eksempel for å hjelpe oss med å vise poenget. Disse er:

Materiell årsak

Hva er tingen laget av? Jo, i dette tilfellet er ballen laget av gummi. Enkelt nok.

Men gummi kommer i mange ulike former. Ikke bare gummiballer, men også bildekk, volleyballer og kondomer. Hva gjør at akkurat dette er en gummiball? Det forklarer vi ved…

Formal årsak

Dette er formen, strukturen og mønsteret som materien utgjør. Med ballen, kan vi her se at komposisjonen gir visse egenskaper. Den er solid, spretten, kuleform, blå.

Denne ureduserbare kombinasjonen av materie OG form er spesielt viktig for senere idèer, og er det vi kaller for hylomorfisme. (Fra gresk: Hyle = Materie + Morphe = Form)

Men hvordan kom denne ballen inn i eksistens? Tidligere eksisterte ikke ballen. Nå gjør den det. Hvordan? Det bringer oss til…

Effektiv årsak

Hvordan ble tingen skapt? Med ballen, er løsningen igjen åpenbar. Handlingene til arbeiderne og maskiner på en fabrikk som fulgte veien fra rågummi til ferdig ball. Så til slutt, og kanskje viktigst: Hvorfor eksisterer ballen?

Final årsak

Dette utgjør målet eller hensikten til tingen. Ballen har tidligere eksistert i sinnet på den som kom opp med idèen til å lage den, og skal sannsynligvis f.eks. bringe glede til et barn.

Hele historien

Disse årsakene gir en komplett forklaring, og er viktig lære for mye av det vi kommer tilbake til. Du kan naturligvis spørre videre hvor gummien kom fra, hvordan den ble formet, hvorfor fabrikken eksisterer, osv, men svaret vil alltid være nye eksempler av materielle, formale, effektive og finale årsaker. Eksistensen av de finale årsakene viser dessuten at universet ikke er meningsløst og mekanisk, men har en iboende teleologi (Fra gresk: Telos = Mot et mål, ende) som viser at den er målrettet. Dette er som sagt ikke et spørsmål om vitenskap, men filosofi.

Men disse fire årsakene gjelder ikke bare for menneskelige artefakter, som blå gummiballer. De gjelder for alle ting, både organiske og inorganiske, naturlige og menneskeskapte.

I biologien har vi f.eks. nyrer og hjerter, som er effektivt forårsaket av visse embryoniske celler og har final årsak i (er rettet mot å) rense blod og pumpe det rundt i kroppen. Evolusjonsbiologer bruker denne typen språk hele tiden, selv om de egentlig ikke har lov til det, og viser at A-T lever videre ubevisst, i forsøk på å gjøre den materialistiske forklaringen med en formålsløs natur litt mindre irrasjonell. Mange tror at Darwin ga det endelige nådestøtet til Aristoteles, men i virkeligheten var det sannsynligvis stikk omvendt; han styrket Aristoteles! Merk at dette ikke har noe å gjøre med Intelligent Design eller kreasjonisme. Teleologi er ikke et alternativ til moderne kosmologi eller evolusjon, men utgjør et bedre fundament for dem. (For deg som ønsker å tjuvstarte; les Gilson)

“If the Nobel Prize could be awarded posthumously, I think they should consider Aristotle for the discovery of the principle implied in DNA. (…) ..the reason for the lack of appreciation, among scientists, of Aristotle’s scheme lies in our having been blinded for 300 years by the Newtonian view of the world”
– Max Delbrück, tysk-amerikansk biofysiker og nobelprisvinner

Moderne mennesker kuttet ut formale og finale årsaker (siden de ikke passet inn i en matematisk modell), og beholdt  bare materielle og effektive årsaker. Men som vi skal se var dette en stor tabbe, siden disse to selv blir uforklarlige uten de resterende årsakene.

Men hvor eksisterer disse formene? Hvorfor skal vi tro at slike formale og finale årsaker virkelig eksisterer? Og selv om de skulle gjøre det; kan vi ikke bare fortsette å ignorere dem?

Det kommer vi tilbake til i neste post.

Edit: Neste post – Forført ut av form

Why – damn it – it’s medieval,» I exclaimed; for I still had all the chronological snobbery of my period and used the names of earlier periods as terms of abuse.»
– C. S. Lewis, Surprised by Joy