imperialism: the policy, practice, or advocacy of extending the power and dominion of a nation especially by direct territorial acquisitions or by gaining indirect control over the political or economic life of other areas;
Jeg har kritisert humanetikere tidligere, og vil nok gjøre det flere ganger fremover. Det største problemet deres, etter mitt skjønn, skrev jeg om sist gang:
Jeg må innrømme at jeg er litt ambivalent til sekulærhumanisme. På den ene sida er jeg umåtelig glad for at de finnes som et areligiøst alternativ til nihilisme, og de står for mye godt. Norske humanister, i det minste den nye generasjonen, virker mange hakk sterkere enn de britiske. Men på den andre sida, sliter jeg med å se hvordan de kan rettferdiggjøre humanismen sin rasjonelt, og virker høyst utsatt for kritikk som den av John Gray. Det er en fin tanke at man kan skape mening til eget liv og arbeide for menneskeverd, men spørsmålet utsetter man dermed bare til neste runde: Hvordan kan man rettferdiggjøre noe slikt, gitt en underliggende materialistisk eller naturalistisk virkelighetsforståelse?
De svever med andre ord som oftest i et vakuum, uten egentlig evne til å slå den ene eller den andre veien. Uten en gjennomgående refleksjon av det fundamentet de selv har bygget sitt slott på.
Siste mann på banen, er lege Morten Andreas Horn. En person jeg har stor respekt for, med en forbilledlig diskusjonsvilje og menneskesyn. Men i dette siste innlegget etterlyser han en kirkesplittelse hvor de som ønsker å forlate synds- og fortapelsesbegrepet går sin egen vei. Jeg har et umiddelbart tilsvar like under. Det meste jeg ikke rekker å skrive her, står allerede der.
For Horn sitt utspill er veldig, veldig tåpelig, og viser i realiteten en ekstrem nedlatenhet, kamuflert inn i et tomt språk av platte, fine ord og intolerant toleranse. Men verre enn nedlatenheten, er at den ikke engang forsøkes forsvart, men bare antas. «Joda, vi er tolerante, men bare dersom dere mener det samme som vi mener at dere burde mene». Religion er vel bare en luksusvare uansett? Man kan vel selv velge de ingrediensene som passer en best? Dere tror vel ikke egentlig på det? Sannhet er bare sooo last year lzm. Yolo!
Hvem kan si: «Jeg har holdt hjertet rent,
jeg er renset for synd»?
Ordsp 20,9
Det finnes uansett ingen grunn til hvorfor Horn skal slippe bevisbyrden av å måtte rettferdiggjøre sin egen virkelighetsforståelse, eller hvorfor denne skal ha forrang på noen som helst vis. Noe han gang på gang feiler å argumentere for selv. Den «sekulære fornuften» er en myte.
«Thus, the misguided notion that we can just reject God and then live in our commonsense, natural world without any consequences is wholly misguided.»
– Conor Cunningham i Darwin’s Pious Idea
Utspillet kunne fint vært rettferdiggjort dersom kritikken kom utenfra, som religionskritikk mot den kristne tro. Da ville den vært et kjærkomment bidrag som kunne diskuteres på sine egne premisser. Men Horn setter seg i posisjon som kirkens strategiske rådgiver selv.
For det er ikke noe galt i at Horn ikke selv tror på alt dette, men problemet er at rådene hans viser en total manglende forståelse for det store teologiske narrativet dette er en del av, med Gud selv som inkarneres i menneskeform og gjenoppretter balansen med mennesket ved å kontinuerlig ta synden på seg i en manifestasjon av Guds uendelige nåde. Derfor fortjener Horn kritikk selv.
Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet.
2 Kor 5,21
For siden syndsbegrepet er helt fundamentalt for kristen tro, og utgjør mye av konteksten for hvorfor Jesus måtte dø på et kors – en ikke helt perifer del av den kristne historien – så ber Horn egentlig kirken om å bryte ut i en del som ikke er kristendom i det hele tatt. En kirke som ikke forvalter himmelrikets nøkler. En kirke som egentlig bare er…Human-Etisk Forbund. Et får i gudeklær. Imperialisme.
En kirke som bedriver en slags metodologisk ateisme. En kirke som forkynner kristen humanisme – men som godt kan la kristendommen være. En kirke som forkynner nåde – men som godt kan la sannheten ligge. Er den så farlig da…? Vi lever da tross alt i 2014?
(Fra Verdidebatt)
Horn gjør det snart tydelig at han ikke prater til meg, men at han som humanetiker synes det er lettere å forholde seg til kristne som ikke snakker om synd. Vel, jeg synes generelt det er lettere å forholde meg til kristne som er ærlige om synd enn humanetikere. Jeg synes det er tøysete å høre enkelte ateister diskutere hvordan mekaniske, materielle prosesser i prinsippet kan ha skapt noe slikt som et menneskesinn med individuell personhet, men jeg må likevel ta med arbeidet av å argumentere mot dem. Jeg synes også det er lettere å forholde meg til folk som er fotballinteresserte, enn de som liker opera. Hvem sier at Horn sitt ønske skal veie tyngre enn mitt? Merkelig manøver.
Om Horn videre ønsker å appellere til kristne som ikke kan nok kristen teologi og antropologi (uten at de skal klandres for det – vi har ulike interesser) til å forstå at syndsbegrepet er fundamentalt i kristen tro, er det en heller skitten strategi. At Horn ikke har gjort sitt forarbeid er greit nok. At han forsøker å råde andre fra å gjøre det, er verre.
«For the crucifixion, in its sublime gruesome blasphemousness, lays bare the true meaning of sin. It is Non serviam, “My will, not thine, be done!” pushed through consistently. To rationalize evil, we must obliterate the Good. To justify lawlessness, we must put to death the Lawgiver. And yet there can be no “rationalization” of any action in the absence of Good. There can be no “justification” without Law. In the crucifixion we see the sheer, satanic madness of sin.
And we cannot possibly atone. Yet we are not without hope. For the Supreme Lawgiver against Whom we offend is also Infinite Mercy. The God Who can lay down His life can raise Himself up again. And He lays it down willingly, for those He calls His “friends” – for us, His very killers! Even as we commit the greatest of crimes against Him, His thoughts are – astoundingly – with us: “Father, forgive them, for they know not what they do.” Having put Him on a cross, we can but humbly kneel before it – in sorrow, in thanks, in worship.»
– Edward Feser i «The Meaning of the Passion«
Jeg regner altså med at Fri Tanke (ofte et ironisk navn) lett vil trykke mitt neste strategiske forslag: At Human-Etisk Forbund burde splittes, få en egen del som forlater den grunnleggende naturalistiske eller «sekulære» troen og omfavner en teistisk virkelighetsforståelse og en mer tradisjonell filosofi. Bedre i stand (etter mitt skjønn) til å gjøre rede for ting som et ukrenkelig menneskeverd og eksistensen av reell godhet. Disse kan gjerne fordele seg fritt utover Den norske kirke, Den katolske kirke, Det mosaiske trossamfunn og Central Jamaat-E Ahl-E Sunnat.
«Has the self-belittlement of man, his will to self-belittlement, not progressed irresistebly since Copernicus? Alas, the faith in the dignity and uniqueness of man, in his irreplaceability in the great chain of being, is a thing of the past – he has become an animal, literally and without reservation or qualification, he who was, according to his old faith, almost God. (…) Since Copernicus man seems to have got himself on an inclined plane – now he is slipping faster and faster away from the centre into – what? Into nothingness? Very well!»
– Friedrich Nietzsche
Hvis det skulle være noen tvil: Jeg for min del oppfordrer Den norske kirke til å ta sterk avstand fra akkurat dette utsagnet, og stå samlet som forvalteren av en sannhet og et kjærlighetsbegrep som ikke er begrenset til en lukket kulturell forståelse i et lite tidsrom omkring Norge i 2014. La den ha mot til å være ærlig om synd. Både at den eksisterer – og at vissheten om den er nødvendig for kampen mot den, sett i lys av Guds nåde. En frimodig kirke med ryggrad til å forandre verden – snarere enn å bli forandret av den. Ingen splittelse med andre ord.
Dette burde være lite kontroversielt, uavhengig av om du som leser tror på Gud, kaller deg kristen, eller ikke.
Så kan det jo hende at det dukker opp mer fruktbare samarbeidsarenaer med HEF senere. Horn er en verdifull samtalepartner, men bare ikke akkurat her.
Religiøs analfabetisme og komfortisme er farlige i hverandres selskap…
Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.
1 Joh 1,8
Les også:
Noen tanker om kjærlighet og homofili
Red: I all rettferdighet kan jeg nevne at Horn har skrevet et tilsvar til dette, men at han ikke selv har Facebook til å få postet det her. Det ligger her:
http://www.verdidebatt.no/