Med materialistisk her, mener jeg som i filosofien om at alt som eksisterer, er materie, i ulike former. Filosofisk materialisme. En overraskende vanlig filosofi hos ateister, bevisst eller ubevisst.
Det er altså ikke det samme her som i mer dagligdags bruk – at noen er litt for glad i materielle ting, liker å bruke mye penger eller ikke setter nok pris på menneskelig kontakt og de enkle gledene i livet.
Den filosofiske materialisten liker å late som at naturvitenskapens suksess, er et tegn på materialismens suksess.
Argumentet som gis, er gjerne en variant av «men naturvitenskapen inkluderer ikke supernaturlige størrelser eller årsaker». Et argument som bommer fullstendig på hele spørsmålet, men la oss godta det foreløpig «for the sake of argument».
Og den enkleste måten å vise det på, er ved å fremføre min påstand som er at materialisme og naturvitenskap er til de grader uforenelig.
Se på ren matematikk. Matematikk er ekte og tilhører vår virkelighet. Det må den gjøre, gitt matematikkens utrolige effektivitet i å beskrive vår verden. Samtidig er den noe vi alle deler, og er ikke reduserbar til materie i noen som helst relevant forstand for en materialist.
F.eks. aritmetikk og matematiske teorem, dersom de er sanne, er sanne uavhengig av hvilken person som tenker dem, hvor mye materie de instansieres i (eks. at 2 epler + 2 epler = 4 epler eller at vinklene i det kvadratiske rommet mitt summeres opp til 360 grader), eller hvor mange papirer de er skrevet ned på.
Og naturvitenskap uten matematikk er neppe hva noen ønsker seg. Det ville betydd slutten på fysikk, og vi vet at fysikken minst har stor påvirkning på mange felter innenfor kjemi og biologi.
Det betyr ikke at matematikken er et spesielt unntakstilfelle, men bare en start på en tankerekke som får oss til å sette pris på at virkeligheten er mye rikere enm hva materialisten tillater seg å utforske. Når vi dukker litt ned, så ser vi at materialisme er en fullstendig usannsynlig filosofi.
Det betyr heller ikke at naturvitenskapen blir et mindre fantastisk verktøy av den grunn, men at verktøyets effektivitet skyldes at det ble utarbeidet med en mengde begrensninger, og at vi som mennesker er best tjent med å ikke skyte avgårde begrensende filosofiske påstander (som materialisme) på et såkalt «vitenskapelig» grunnlag.
Les også:
Naturvitenskap og begrensninger – igjen.
Det er nemlig…grunnløst. Naturvitenskapens metoder tilhører ingen filosofisk posisjon. I utgangspunktet tilhører den ikke naturalisme, ikke materialisme, ikke buddhisme, og den tilhører ikke kristendom. Den trenger ikke teisme, og den trenger ikke ateisme.
Noen påstår at naturvitenskap er ateistisk, siden vitenskapsmenn ikke gjør noen spesifikke referanser til Gudstro. Men vitenskapsmenn gjør heller ikke noen spesifikke referanser til ateisme. Dersom naturvitenskap er ateistisk, så er også gjengvoldtekt det. Hvorfor tro at man kan stoppe logikken i et slikt argument når man selv føler for det?
Utforsker vi litt videre, ser vi imidlertid straks at naturvitenskap og materialisme ikke kan fungere sammen.
Det er en grunn til at selv den hardbarka ateisten Willard Quine måtte ty til platonisme til slutt.
Mer om supernaturlig matematikk her og platonske former her.