«Hvis ateisme er sant, så eksisterer ingen ateister»

Jeg kom tidligere over denne korte videoen fra Conor Cunningham. Cunningham har doktorgrad, og er professor i filosofi og teologi ved Universitetet i Nottingham. Han er kjent for å ha skrevet den prisvinnende BBC-dokumentaren Did Darwin Kill God? fra 2009, og har skrevet den informative boka Darwin’s Pious Idea, som også har mottatt mye kritikerros.

Cunningham er ikke redd for å skyte begge veier, og sier både at kreasjonistenes gudsbilde er et av de beste argumentene for ateisme, og samtidig at hardere varianter av filosofisk darwinisme er uten troverdighet. Førstnevnte er jeg fullstendig enig i, som jeg har skrevet om her. Sistnevnte er en påstand som ateisten Thomas Nagel også gjør i boka Mind and Cosmos, som jeg skrevet om i en del 1 og del 2.

Innholdet i videoen holder ikke det tittelen lover. Cunningham holder heller en rask liten appell om hva han mener ateisme medfører – nemlig at dersom ateisme er sant, så eksisterer ingen fri vilje, ingen fundament for etisk tenkning, ingen naturvitenskap, ingen skjønnhet og heller ingen ateister. Mer spesifikt ville det ikke eksistert noen personer. Ingen personer med trospåstander om verden. Dette er naturligvis ikke et spørsmål om hvorvidt en person tror at ateisme er en sann oppfatning, men avhenger av at ateisme faktisk er en sann forståelse av virkeligheten vi lever i. En ateist, ifølge Cunningham, kan fremdeles eksistere, men bare dersom han lever i et univers hvor teisme er sant.

Det virker som litt ambisiøse påstander for en video på bare 12 min, men for dem som kjenner litt bakgrunn på disse temaene fra før av, er det tydelig at det ligger konkrete tankerekker bak. Derfor burde du lese disse postene i tillegg, for å få poengene litt utdypet:

Hvis Richard Dawkins har rett, så eksisterer ikke Richard Dawkins

Nietzsche er dessuten en av få ateister som virkelig forsto hvilket post-apokalytisk tilværelse vi ville befinne oss i når Gud er død.

Nietzsche vs. nyateistene

Cunningham sier at ateisme medfører filosofisk materialisme, troen på at fysisk materie er det eneste som eksisterer. Videre sier han at materialisme fører til nihilisme, siden det ikke kan eksistere noen mening i et slikt univers. Og til syvende og sist, eksisterer det ingen personer, siden alt som vi står igjen med da, er «matter thus and matter so«. Altså materie konfigurert på ulike måter, uten noen egentlig mening. Materien som utgjør deg, er ikke vesensforskjellig fra materien som utgjør en firfisle, et furutre eller en stor stein. Det må være noe mer på gang i virkeligheten hvis vi skal starte å lage distinksjoner.

Dette studiet av hvordan vi skal forstå deler og helhet, kaller vi mereologi. Det var studiet av mereologi som gjorde meg selv overbevist om at det er bortimot umulig å forstå verden, uten å virkelig inkorporere innsikten vi får gjennom Platon og Aristoteles’ lære om former. Den har jeg skrevet litt om tidligere på linken her.

Det er også derfor jeg holder til at Aristoteles’ innsikt fremdeles er overlegen til mesteparten av moderne filosofi, siden vi sjeldent kommer ned til et så dypt (men nødvendig) nivå lenger.

Det jeg derimot ikke er overbevist om, er at ateisme nødvendigvis medfører filosofisk materialisme. Dersom filosofisk materialisme er sant, tror jeg at jeg er enig med Cunningham i at det impliserer disse absurde konsekvensene.

Men jeg mistenker at man kan være ateist, unnslippe materialisme, og undersøke andre måter å adressere disse tingene på. Selv om en ateist fremdeles vil være forplikta til en naturalisme som kan problematiseres på flere måter. Det avhenger selvfølgelig av at man er en mer sofistikert ateist enn Richard Dawkins.

Les også:
Den ateistiske bevisbyrden