Gjesteinnlegg av Hans Johan Sagrusten. Først publisert på bibel.no. Publisert her med tillatelse. PS: Sagrusten er også forfatter av boka Det store puslespillet – jakten på de tidligste manuskriptene til Bibelen. Den kan finnes her.
Andreas Wahl Blomkvist gir seg i Aftenposten (10. februar) i kast med teksthistoria til Bibelen. Innlegget inneholder dessverre en rekke feil. Han ville trolig hatt nytte av å lese boka «Det store puslespillet – jakten på de tidligste manuskriptene til Bibelen» som kom på Verbum Forlag i 2014.
Foto: Tor Tjeransen
Wahl Blomkvist har lest to bøker av den amerikanske forskeren Bart Ehrman. På bakgrunn av disse kommer han med flere påstander om Bibelen. Han hevder at «Bibelen består av mer eller mindre tilfeldige kopier og forfalskninger av skrifter, produsert 1100 år etter hendelsene de forteller om» og trekker fram at avsnittet Joh 7,53-8,11 ikke står i de eldste manuskriptene som finnes.
Han kan umulig ha studert et eneste av de gamle manuskriptene som han uttaler seg om. Hvis vi for eksempel ser på det eksemplaret av Lukas- og Johannesevangeliet som kalles Papyrus 75 (ca. år 200 e.Kr), ser vi straks: Dette er jo den samme teksta som vi finner i Bibelen i dag! På tross av mange små ulikheter i skrivemåten av ord og uttrykk, sier teksta det samme som i norske bibler i dag.
At et avsnitt på tolv vers i Johannesevangeliet mangler i de eldste manuskriptene, er ingen nyhet. Denne opplysningen har stått i Bibelselskapets bibler helt siden 1930. Det samme gjelder for det andre lange avsnittet, også dette på tolv vers, som ikke står i de eldste manuskriptene, Mark 16,9-20.
Det oppsiktsvekkende er ikke at disse to avsnittene har kommet inn i teksta på et senere tidspunkt enn resten; dette har vært allment kjent i mer enn 100 år. Det virkelig sensasjonelle er at det ikke finnes flere virkelig store avvik mellom manuskriptene til NT.
Det vanlige i antikke verk er jo at det er betydelig forskjell mellom manuskriptene – at avsnitt mangler, bytter plass eller har et helt annet innhold fra eksemplar til eksemplar. Sammenlignet med disse framstår Det nye testamentet som svært enhetlig bevart.
Hvordan vet vi forresten at de to nevnte avsnittene har kommet inn i teksta på et senere tidspunkt enn resten (rundt år 400 e.Kr)? Det vet vi selvfølgelig fordi vi har svært god oversikt over den tidlige teksthistoria til Bibelen. Vi har manuskriptfunn som viser hvordan teksta så ut helt ned på 100-tallet.
Det er ikke slik som Wahl Blomkvist prøver å skape inntrykk av, at det er fullstendig uvisst hvordan teksta så ut før. Nei, vi kan si med stor sikkerhet at den teksta moderne bibler blir oversatt ut fra i dag, er svært lik den teksta de brukte på 100-tallet e.Kr.
Bart Ehrman er en framstående forsker på teksthistoria til Bibelen. Men kollegene hans bemerker at «han har en tendens til å sette ting mer på spissen når han skriver bøker for folk flest, enn når han snakker med oss» (Daniel B. Wallace). Kort sagt har Ehrman lært seg hvordan han skal selge bøker.
Wahl Blomkvist kunne godt ha sitert hva Ehrman selv sier om sitt eget syn, sammenlignet med andre forskere. La meg ta med to sitater fra boka «Det store Puslespillet». Ehrman sier dette om forholdet mellom seg selv og Bruce Metzger, en av verdens fremste forskere på teksta til Det nye testamentet:
«Hvis han og jeg ble plassert i samme rom og bedt om å utarbeide en felles erklæring om hvordan vi tror originalteksta til Det nye testamentet sannsynligvis så ut, ville vi være uenige på svært få punkter – kanskje på ett eller to dusin av flere tusen steder.» (side 208)
Sitatet gjelder altså den teksta som Det nye testamentet blir oversatt fra i dag. Og når det gjelder spørsmålet om hvor nær ordlyden i originaltekstene vi i dag er kommet, skriver Ehrman selv:
«Så sant det ikke blir gjort helt ekstraordinære nye funn eller skjer helt utrolige endringer i de metodene som blir brukt, er det i praksis utenkelig at den trykte teksta i våre greske nytestamenter noen gang vil bli betydelig endret.» (side 209)
Hva er så de største feilene Wahl Blomkvist gjør? Han viser for eksempel at han ikke har minste kjennskap til Papyrus 52, som han sier inneholder «de første syv linjene til Johannes evangelium». Dette er feil. Det riktige er at Papyrus 52 inneholder tekst fra Joh 18,31-33 (forside) og 37-38 (bakside).
Men den groveste feilen som Wahl Blomkvist gjør, er imidlertid å late som at de siste 100 års praksis innenfor bibeloversettelse ikke har funnet sted, og at dagens bibler fremdeles blir oversatt ut fra de få og dårlige manuskriptene som Erasmus fra Rotterdam ganske riktig brukte som grunnlag i 1515.
Sannheten er at moderne bibeloversettelser de siste 100 årene alltid har lagt de tidligste og beste manuskriptene som forskningen til enhver tid har hatt tilgjengelige, til grunn for teksta. Vi har aldri hatt bedre oversikt over den tidligste og beste ordlyden til Bibelen enn vi har i dag.