Jeg pleier å si at noe av det beste med å holde på med en blogg som denne, i tillegg til å få artikulert noen egne tanker, er å komme i kontakt med spennende nye bekjentskaper, og starte interessante samtaler, på diverse live-arrangementer eller digitalt.
Her om dagen fikk jeg imidlertid et brev som egentlig fortjener å publiseres som et lite friskt pust. Siden brevet var anonymt, tar jeg meg den uanstendige friheten av å publisere det her uten tillatelse.
Jeg kjenner meg sterkt ydmyk over at en anonym beundrer der ute har skrevet et godt gammeldags fanbrev per post – i 2016 – og faktisk har tatt seg bryet med å:
- Skrive brev på PC (for å unngå å bli gjenkjent?)
- Printe ut brev
- Søke opp adresse
- Skaffe konvolutt og frimerke (ja, hvem har slikt liggende i disse dager?)
- Skrive adressen på konvolutten (oops, der var planen fra punkt 1 ødelagt)
- Frankere konvolutt (dyre greier)
- Postlegge brev
Skjønt, det hadde vært fint med avsendernavn og kritikk av litt mer substans enn dette, men point taken. Takk! :)
PS: Trist at du er lei av meg, men hvis du er noen jeg faktisk kjenner, så betyr jo det bare at vi må ta en kaffe en dag. Jeg spanderer!