Som nevnt tidligere et par ganger. Om det er interessant å hente meg inn til å prate om noen av temaene som kommer opp på denne bloggen, fra Gud og thomisme til filosofi og naturvitenskap, er du veldig velkommen til å sende en forespørsel på «mail at danieljoachim dott org«.
Forkort det over til en vanlig mailadresse, så holder vi spam-boter unna.
Tidsskjemaet mitt fyller seg ofte raskt, så gjerne vær ute i god tid med å planlegge våren eller neste høst allerede nå. Jeg spør gjerne bare om å få dekket reiseutgifter, samt et lite honorar for å spe på med de berømte rosinene i havregrynet.
Noen høydepunkter fra de neste månedene:
- Fredag 21. oktober, Hermon: Konferansen for medisin og kristen tro. Naturvitenskap og kristen tro – dyp konflikt eller dyp harmoni?
- Lørdag 22. oktober, Grimstad: Veritaskonferansen. Den moderne myten om lykke. Klassisk og moderne lykke.
- Lørdag 22. oktober, Grimstad: Veritaskonferansen. Et kræsjkurs i moderne «Philosophy of Mind».
- Lørdag 19. november, Tønsberg: Get Focused. Gud og naturvitenskap – konflikt eller harmoni?
- Lørdag 28. januar, Stavanger: Impuls. Gud og naturvitenskap – konflikt eller harmoni?
Håper å høre fra deg, eller se deg på en av disse!
For inspirasjon til hva slags type foredrag dere kan ha, kan du jo se noe fra disse to foredragene fra årets Filosofiuka.
Eller høre på dette, fra fjorårets Veritaskonferansen.
Heisann.
Spennende foredrag om epistemologi, jeg så en del av det.
Så vidt jeg skjønner er poenget til Descartes at han tviler på alt, helt til han kommer til at «jeg tenker, derfor er jeg». Noe han ikke kan tvile på.
Og fra denne grunnmuren bygger han opp resten av sin kunnskap.
Jeg har lyst til å stille spørsmål ved konklusjonen _jeg tenker, derfor er jeg_.
Ok, mulig det. Men er det virkelig sant at det er et jeg som tenker?
Det virker jo egentlig helt opplagt til vanlig. JA
Men det finnes noen mennesker som utfordrer dette synet.
De har en fenomenologisk tilnærming til spørsmålet. De ser nærmere på faktaene vi bruker når vi konkluderer med at det fins et «jeg», og inviterer folk til å gjøre sin egen fenomenologiske undersøkelse, ev. ved hjelp av en guide (gratis).
En spennende, filosofisk tilnærming etter min mening.
De har en egen nettside som heter
http://www.liberationunleashed.com
Sam Harris har også omtalt dette:
https://youtu.be/fajfkO_X0l0?t=2m52s
Sjækk det ut, man :) Filosofi på et (skremmende) praktisk nivå etter min mening..
Hei James,
Jeg tror Descartes tok feil i mye, men akkurat her mener jeg han hadde rett.
For å være litt småslem, er jeg vel i godt selskap når jeg hevder at Sam Harris kan like mye om filosofi (inkludert sinnsfilosofi og mereologi her) som han kan om mongolsk landbrukspolitikk. Altså – trolig ikke veldig mye. «En heldig undergrad», som David Bentley Hart kaller ham. :)
Godt eksemplifisert på ny i denne videoen. For å oppsummere kort, tror jeg grunnene Harris oppsummerer for å avvise «et selv» her baserer på et par relativt kraftige kategorifeil. Det er lite her som ikke ble fremført bedre om deler og helhet av Parmenides og Heraklit i oldtidens Hellas, som igjen ble imøtegått av Aristoteles. Miks litt moderne scientisme inn i det, og resultatet er en herlig cocktail.
En første regel for et meningsfullt argument, må nesten være at det ikke er selvutslettende. Man kan altså ikke avgi et argument mot «et selv», hvis det ikke eksisterer et vedvarende «selv» som enten kan (1) levere eller (2) motta argumentet, Til og med konseptet om en illusjon virker til å forutsette et subjekt – et selv. En illusjon kan ikke meningsfullt sies å være en illusjon, om det ikke er nettopp i kraft av å være en illusjon for (!) et subjekt. Noe vi kan avsløre, avdekke, og oppdage de virkelige realitetene bak.
(Ja, Harris virker til å tro at han kan re-titulere dette til en «consciousness» eller «awareness», men det er ingen grunn til å akseptere hans ønskede clear-cut’e distinksjon mellom bevissthet og selv.)
Harris virker til å tro at konseptet om «et selv» han ønsker å kjempe mot, nærmest er en slags karikert kartesisk sjel. Den stråmannen får stå for hans egen regning.
For en interessant diskusjon av et mer sofistikert (enn Harris) buddhistisk argument mot «selvet», finnes f.eks. denne her:
http://maverickphilosopher.typepad.com/maverick_philosopher/2011/03/can-the-chariot-take-us-to-the-land-of-no-self.html
OKei, fair enough å ikke ta Harris’ meninger for god fisk.
Personlig syns jeg uansett ikke det er¨så interessant å benekte at det fins et «jeg» ved bruk av logiske argumenter.
Det er den fenomenologiske tilnærmingen, og folks vitnemål om endringen i deres liv som fascinerer meg.
Liberationunleashed.com har noen gode filosofiske inquiries man kan gjøre for å finne ut svaret for seg selv. Målet er ikke å benekte selvet, men å stille spørsmål ved sikkerheten i konklusjonen «det fins et selv».
Et eksempel på et inquiry er som følger:
a) sitt med håndflaten oppover, og vend den slik at den vender nedover. Hvordan ble avgjørelsen om å vende hånden tatt, fenomenologisk sett?
b) Gå og lag en kopp kaffe eller te. Følg nøye med på prosessen som leder frem til valget mellom kaffe og te. Hvordan ser valgprosessen ut fenomenologisk sett?
BBC har en spennende dokumentar om dette, der de ved hjelp av måleinstrumenter greier å forutsi en forsøksperson valg 6-7 sekunder før han selv blir bevisst på at han tok valget, ligger ut på vimeo, fra ca 49 min.
Veldig spennende :)
Jeg liker særlig den skeptiske tilnærmingen der man ikke benekter at det fins et selv, man er bare åpen for muligheten, og deretter tar og undersøker nærmere ved hjelp av sine egne sanser.
Hehe, fenomenologi og fri vilje er spennende temaer ja. Jeg vil jo advare mot å løsrive fenomenologien fra metafysikken, hvor sistnevnte forsøker å utforske noen nødvendige betingelser for at det «fenomenologiske» kan operere som det gjør.
Jeg er dessuten godt kjent med slike eksperimenter som gjerne forsøker å slå tvil om selvet og fri vilje, og tror at mange av dem baserer seg på de nevnte kategorifeilene. F.eks. forutantakelser om at et visst mønster for hjerneaktivitet kan identifiseres som et «valg». Mange problemer oppstår når man går for langt i å tolke oversettelser fra ting som bare lar seg observere fra et tredjepersons perspektiv til førstepersons opplevelser. Jeg har skrevet en del mer om dette for en tid tilbake i et forsvar for fri vilje. Gjerne sjekk ut det om du vil: :)
https://www.danieljoachim.org/2015/10/fri-vilje-under-angrep/
Usikker på om posten min forsvant, så prøver igjen:
Sjekket ut artikkelen din.
Okay, du tenker at 3. personseksperimenter ikke må tolkes for langt, og at man må være forsiktig med å trekke konklusjoner derfra og over i vår 1. personsopplevelse.
Jeg syns førstepersonsvitnemål er spennende i den sammenhengen.
Nettsiden jeg lenket har flere hundre vitnemål fra folk som har anvendt filosofisk skeptisisme og sett i «real-time» at «jeget» ikke er så substansielt som de trodde.
Et spennende vitnemål kan leses her.
http://liberationunleashed.com/nation/viewtopic.php?f=5&t=1194&p=27056#p27313
Jeg er nysgjerrig på hva du tenker om dette vitnemålet :)
Merk at vitnemålene ikke forsøker å få folk til å «tro blindt». Nettsidens filosofi er å la folk finne ut svaret for seg selv. Man blir ikke bedt om å tro noe, kun være åpen for at man kan ta feil, selv om grunnleggende beliefs.
(Sidenote: Noe kristen mystisisme omtaler også det å «dø i seg selv» – kenosis/self-emptying. Bl.a. Johannes av Korset og Meister Eckhart: «What is the object of detachment? It is “neither this nor that;” it is to realize the Nothing at our own center, so that God can will through us». Også mennesker fra vår tid beskriver hvordan de har «dødd i seg selv» på en helt bokstavelig måte, slik at Guds vilje lever gjennom dem fullt ut: http://www.mensviventer.no/mvv26/selv.htm ). Dette samsvarer med liberationunleashed – man slutter å leve så egosentrisk. Som de sier: «it is much less «me» in the way for natural compassion to arise».
-Peace