Først publisert på egen Facebook-side.
Dette. Jeg rev meg løs fra Chalmers’ Verbal Disputes i noen skarve sekunder, for å nesten sette en nyåpna Kvarg pære i halsen ved synet av dette.
Jeg har forsøkt å følge den ateistiske sida Rasjonalitet over en stund, i håp om å holde meg oppdatert på popkultur og utsette meg for tankeprovoserende innhold.
Det legges tidvis ut godt innhold, og fokuseres tidvis på viktige saker. Men hver eneste gang temaet bikker mot såkalt religion og livssyn, er nivået aldri over dette. Da skjer det en merkelig transformasjon. Da forvandles moderatorene til skolegutter som akkurat har lært å google opp Dawkins’ Lille Katekisme i bilder.
Det fikk meg til å tenke litt på kulturen vår. På meme-generasjonen. Det er vilt hvor fantastisk mye mer sexy et enkelt bilde med tekst er, enn langtekkelige, fagfellevurderte tekster i vitenskapelige journaler. Det er forståelig nok.
For på Rasjonalitet kan man begrense seg til memer lik denne, som er så vage at de strengt tatt kan bety absolutt alt og absolutt ingenting. For hva i alle dager kan størrelser som «religion» og «science» referere til her? Hvilken religion? Hvilken undertradisjon? Hvilket vitenskapelig eksperiment? Finnes det en utfyllende, kontinuerlig oppdatert liste et sted over «vitenskapelige demonstrasjoner» som har gravlagt respektive «religiøse påstander»? Hvor er den? Hvor kan jeg finne noe som helst dekning for hva bildet formidler?
Tesen i memet kan være overfladisk sann eller overfladisk falsk, alt ettersom. Man kan finne anekdoter som støtter og anekdoter som motsier. Man kan finne mindre relevante historier fra Ken Hams dinosaurmuseum eller demiguden Tor sin hammer som noen trodde forårsaket lyn, eller mer relevante historier om hvordan Newton skrev flittig om Skrift og teologi, Al-Haithams utforskninger av lysets egenskaper, eller hvordan den katolske kirke trolig er historiens største enkeltsponsor av vitenskap.
Men for alle mer generelle formål, er påstanden det reneste anti-intellektuelle vås. Det er ikke kontroversielt å påstå. Nærmest samtlige vitenskapshistorikere har sagt det høyt i flere tiår. For en liten intro – start her:
http://jameshannam.com/conflict.htm
http://www.strangenotions.com/gods-philosophers/
Vi vet en god del om hvordan disse mytene oppsto. Vi vet mindre om hvorfor godtroende sjeler ukritisk fortsetter å formidle dem i populære forestillinger. Det irriterer faktisk skeptiske ateister som Tim O’Neill så mye at han starter sin egen historieopplæring for nyateister.
http://www.historyforatheists.blogspot.no
Men la oss være ærlige. Intensjonen med å legge ut slikt, er neppe å gjøre publikum bedre egnet til Rasjonalitet™, påvirke kultur eller overbevise den andre siden.
Intensjonen er etter all sannsynlighet å samle likes, gi en anledning til mennesker å klappe hverandre på ryggen over hvor Smarte™ og Vitenskapelige™ de er, og en mulighet til å forsterke det valgte mytologiske narrativet man ønsker å tilhøre.
Dette mytologiske narrativet er egentlig ikke så ukjent for oss. Den inneholder sitt eget syndefall (= mennesker ble religiøse og overtroiske), som langt på vei forklarer hvorfor verden ikke er som den burde.
Den har sin egen frelseshistorie (= Opplysningstid™ og Vitenskap™), som peker ut veien vi må gå for å finne Lyset™. Den har selv sin egen beretning om et Paradis, som en fremtidig tilstand hvor harmonien gjenopprettes. Kanskje det er religion og overtro som forkastes, hvor mennesket visstnok automatisk returnerer til sin naturlige tilstand av fornuft, kritisk tanke og godhet.
Narrativet gir vanlige mennesker mening i hverdagen, i det man kan fortelle seg selv at man er en del av lysets kamp mot mørket. Blant dem som gjør Guds rike…med Sannhet™ og Godhet™ synlig på jord.
Så kan man diskutere hvilket religiøse narrativ som er mer plausibelt.
Ikke misforstå. Det er fint med humor, og god, presis religionskritikk er uhyre viktig. Religionskritikk kan rense dårlig teologi, sette fokus på urett og få mennesker til å stille seg viktige spørsmål. Men god og presis religionskritikk forutsetter et minimum av kunnskap.
Derfor er det en desto større grunn til å avvise kategorifeil og ukritisk videreformidling av kjente myter. Sokrates foraktet sofisme, og det burde vi også.
Jeg kan jo avslutte med en kort samling av påstander, sentralt til min egen trosbekjennelse. Dette har et poeng. Jeg lover.
—————
Gud eksisterer. Gud er skaper av universet og alt i det, inkludert de såkalte «naturlovene». Gud opprettholder universet i eksistens i hvert eneste øyeblikk. Det er empirisk observerbart nok, ved at eksistens er mulig, og at vi faktisk har et univers med lover omkring oss.
Mennesket har en spesiell plass i skaperverket. Det er empirisk observerbart nok, ikke bare ved at vi har et univers, med fantastisk fininnstilte initialbetingelser, men ved at alle forutsetningene for fungerende mennesker som oss er til stede. Mennesker er den mest spennende skapning vi kjenner til i universet så langt, blant lysår med død, ubevisst vakuum og materie. Vi er skapninger som kan filosofere, stille eksistensielle spørsmål og legge naturen under oss. Okay, gjennom vår dårskap er vi i ferd med å ødelegge den, men det er en annen historie.
Jesus var en historisk person. Jesus døde, og ble reist til live etter tre dager i et såkalt «mirakel» – en enkelthendelse hvor Gud overskrider naturens vanlige produktive krefter. Det kan neppe demonstreres forbi enhver fornuftig tvil, men også ved å vise til troverdige vitnesbyrd og reell historie, kan man sparke fra seg med evidens til en rettssak.
Mennesket har en sjel. En rasjonell sjel. Det er empirisk observerbart nok ved at vi er skapninger som lever, er bevisste og har evne til abstrakt tanke. Mennesket er ultimat sett skapt av Gud, og alle mennesker er teleologisk rettet tilbake mot Gud som det øverste mål for sin eksistens – mot Godhet™, Sannhet™ og Skjønnhet™. Bare der finner vi vår endelige hvile.
—————
Du er hjertelig velkommen til å være uenig med flere eller alle påstandene ovenfor. Det er fullt lov. Men jeg skulle likt å høre hvilke moderne vitenskapelige demonstrasjoner som «disprover» eller sår tvil om en eneste en av dem.
Kanskje ikke så rart det oppstår konflikt for nyateister, når man stadig vekk får den dypfølte troen man baserer hele sin eksistens på motbevist.
Edit: Et raskt søk viser at de tre mannlige, hvite moderatorene av Rasjonalitet har utdannelse i noe slikt som (1) HR, (2) IT/motefoto og (3) IT. Da er det kanskje ikke heeelt overraskende at innhold om vitenskapsfilosofi, vitenskapshistorie og «religion» bommer…litt på målskiven.
Problemet, og premisset for «the fine tuning argument» er, at resultatet(livet på vår planet) var ment å være resultatet — altså en resonnering der livet, som vi kjenner det, er livet slik det skal være, eller var ment å være.
Post-hoc resonnementer om at noe virker «rigget» er da helt legitime. Jeg er blant de minst ambisiøse i hva fine-tuning egentlig demonstrerer, men det er da relativt enkelt å se styrken i resonnementene. :)
Det handler mindre om at vi må ha akkurat denne typen karbonbasert liv, og mer om at vi har et univers, hvor i det hele tatt universets levetid ikke var over i løpet av nanosekunder, hvor universets rom ekspanderer med riktig hastighet for formasjonen av legemer, eller hvor diverse vitale kjemiske reaksjoner i det hele tatt er mulig.
Jeg skjønner ikke hva du mener med «post hoc» -argument i denne sammenheng. Kanskje jeg ikke formulerte meg tydelig nok. Jeg mener at de som benytter seg av «the fine tuning argument», bruker en feilaktig fremstilling av sannsynlighet, hvor man alluderer til usannsynligheten av det livet som er produsert, i stedet for sannsynligheten for «any given life form, at any given place, at any given time».
Premisset for «fine tuning» er, at det livet som har blitt til, slik som det er, er akkurat den type liv som var forutbestemt. Og mye av tenkegodset som har produsert dette – tror jeg – handler om en misforståelse av naturlig seleksjon og mutasjon, tilknyttet livets iboende kompleksiteter — at man tenker at «dette» er så komplekst og samkjørt, at det således må være skapt. Hva tenker du om det?
Post-hoc, som i å observere etter at en hendelse har skjedd. Vi ble resultatet av (vårt) univers sin (foreløpige) historie, og jeg tenker det gir mening å spørre spesifikke spørsmål om hvorfor det.
Jeg tenker for øvrig at den sterkeste formen et fine-tuning argument kan ta, er når det adresser forutsetningene for – som du hinter mot – noen type livsform, og forutsetningene for at det skal kunne være en biologisk prosess med seleksjon og mutasjon i utgangspunktet. Man taper lite på å henvise til det, snarere enn vår eksakte livsform qua homo sapiens.
Så kanskje vi er enige om det? :)
Jeg vet dog ikke hvorfor fremstående forsvarere som f.eks. Robin Collins eller Luke Barnes påstås å *misforstå* disse evolusjonsprosessene når de forsvarer sine versjoner av fine-turning? Jeg tror ikke deres versjoner baserer seg så mye på spesifikk biologisk kompleksitet, ikke-reduserbar kompleksitet eller noe sånt som f.eks. Michael Behe eller Bill Dembski fra Intelligent Design-leiren forsøker på.
Det er mulig jeg har spurt deg om dette før, Daniel Joachim, men jeg savner en logisk link fra den Guden som du har argumentert for filosofisk tidligere, og den Guden som dyrkes i kristendommen og som beskrives i Bibelen. De filosofiske argumentene går bare inn på at det må finnes «noe» som opprettholder skaperverket, og i mye mindre (og langt svakere) grad inn på egenskaper hos denne «noe». Det er for eksempel ingenting i de fem Gudsargumentene til Aquinas som taler for at dette er kristendommens Gud. I Bibelen står det ganske grundig om en Gud som aktiv blandet seg inn i menneskers liv, og som stod bak ganske grusomme handlinger (Kongeboken elns 2:23-2:25). Det hadde vært interessant om du hadde noen innspill her, for du har vist at du har ganske gjennomtenkte synspunkter på mye. Hvis jeg kunne kommet med forslag til fremtidige bloggposter, ville jeg foreslått:
– Link mellom filosofiske Gudsargumenter til Bibelens/Kristendommens Gud
– Bevis og argumenter for at Jesus levde, levde slik det ble beskrevet i Bibelen, gjennomførte mirakler, stod opp fra de døde, og var Guds sønn
– En forklaring av hvorfor den Gud man presenteres for av kristne (inklusive denne bloggen) er så fundamentalt annerledes enn man opplever hvis man leser Bibelen på egenhånd (fullkomment god vs grusom og amoralsk, allmektig vs Satan finnes, elsker alle vs Guds utvalgte folk osv).
– En god begrunnelse for at en «sjel» finnes, uten at man bare beskriver egenskaper som utgår fra hjernen eller gener, eller viser til de ganske ulne «fire formene» som etter mitt syn verken kan argumentere for en sjel eller synes verdifulle for å utlede etikk og moral
Jeg skal selvsagt ikke bestemme hva du skal skrive om eller legge ned tid og krefter i, men det hadde vært interessant å se gode argumenter og tanker rundt dette. Her viser jeg egentlig hvor stor tillit jeg har til at du kan svare på disse vanskelige spørsmålene ;)
Forøvrig enig i at Rasjonalitet har vært for lite kritiske til sine utsagn vurdert opp mot tittelen de smykker sin nettside med.
Kult at du gir lyd fra deg igjen! :)
Hehe, jeg tror du er en smule ambisiøs i hva du tror jeg kan gjøre. Jeg har som sagt gjort noen (dog vage) forsøk på å beskrive hvorfor jeg er kristen, snarere enn bare en slags udefinert teist, i henhold til hva man kan hevde og utforske gjennom filosofiske argumenter. Det ærlige og åpenlyse svaret, er naturligvis at jeg er vokst opp i en kristen familie. Det forteller imidlertid lite om innholdet er sant eller ikke. Jeg tror dessuten kristen tro inneholder metanarrativet som favner best (men langtifra perfekt) helheten av hva det vil si å være menneske og den virkeligheten vi opplever omkring oss.
Til det du skriver. Av frykt for at dette kan bli sitert ut av sammenheng, tror jeg det filosofiske gudsbildet «trumfer» Bibelens fortellinger qua bokstavelig historiefortelling. At Bibelen kan tolkes på ulike måter, har jeg lite problemer med.
Et eksempel.
Kanskje du kjenner til dette, men i middelalderen gikk det en stor diskusjon på (1) teologisk intellektualisme vs. (2) voluntarisme. Kjapt oppsummert, handler dette (1) om Guds vilje følger etter hans natur, eller (2) om Guds vilje er løsrevet og dominerende.
Hvis (1), så kan vi være sikre på at Gud, som Goodness Itself, er «bundet opp» til å handle godt. Det er forenelig med Guds allmakt, fordi godhet er perfeksjon, mens ondskap er det motsatte. Hvis (2) lander vi fort på noe slikt som «Divine Command Theory». Det vil si at Gud ikke nødvendigvis viller det som er godt, men noe blir godt fordi Gud viller det.
Så jeg tror at alle Bibel-skildringer hvor Gud fremstilles i antropomorfiske termer, som i å ha bein og gå rundt, ha øyne, eller kommandere åpenbart onde handlinger, er menneskelige forfatteres feilaktige tolkninger av situasjonen. Men det betyr forsåvidt ikke at Gud er statisk. Både Bibelens og det filosofiske gudsbildet tillater for en aktiv, handlende Gud, som samtidig er «ren aktualitet».
Intellektualisme (1) har vært dominerende i kristen teologi, og særlig i de skolastiske tenkerne (som Thomas) frem til William av Ockham, med noen unntak. Så jeg som thomist står naturligvis for det. I f.eks. islamsk teologi, er voluntarisme veldig utbredt. Så det som nå hørtes ut som flisespikkeri, får plutselig store konsekvenser for hvordan mennesket innen disse tradisjonene forsøker å handle i henhold til noe vi kan kalle «Guds vilje». Jeg tror ikke det er helt tilfeldig at mer åpenlyst ondskapsfulle ting er mer dominerende i områder med en islamsk tradisjon, kontra kristen.
Jeg forsøker naturligvis ikke å si at alle kristne er sånn, eller at alle muslimer er sånn. De fleste tenker ikke på disse tingene i det hele tatt. Men ideer har konsekvenser – og filosofi og teologi gir store samfunnsmessige konsekvenser i kjølvannet av seg.
Så derfor er jeg i det minste kristen-heller-enn-muslim. I tillegg til at jeg tenker det er en sannhet i at relasjon utgjør det dypeste i tilværelsen, og at treenigheten reflekterer dette godt, med tre personer som gir av seg selv i fullkommen agape-kjærlighet til hverandre, og derfor skapte universet ut av kjærlighet, og ikke et slags udekket behov. Eller at en Gud som har skapt et univers som fikk frem oss, også ønsket å kommunisere, eller ta bolig i en håndfast skikkelse vi kan forstå og relatere oss til – et menneske.
Når det kommer til argumenter for Jesu’ oppstandelse, er ikke det mitt spesialfelt, og jeg tror heller ikke det skal bli det. Jeg har et par forutgående refleksjoner om hvordan man omtaler sannsynligheten for det her:
https://www.danieljoachim.org/2015/10/hva-er-sannsynligheten-for-at-jesus-sto-opp/
Eller hvordan, når vi tenker på Gud som muliggjører for kausalitet og for det vi gjerne kaller «naturlover», så er det ingen umulighet i at han kan overskride disse i et såkalt mirakel.
https://www.danieljoachim.org/2016/12/ingen-naturlover-uten-gud/
Så her vil jeg heller anbefale en kompis, Martin Jakobsen. Han er en god venn og en ung, klok fyr som skrev masteroppgaven sin på Jesu’ oppstandelse og tar doktorgrad på UiA nå. Han bruker mye av stoffet til formidable forsvarere som Gary Habermas og N. T. Wright, og adresserer mye både fornuftig og ufornuftig kritikk. Du kan sikkert kontakte han på Facebook eller mail om noe der skulle vært interessant å diskutere.
https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/219029/AVH5020-kand-nr-4051-masteravh-Jakobsen-navn.pdf?sequence=1
Eller så er du for øvrig naturligvis hjertelig velkommen til vår neste Filosofiuka. Den kommer til å handle om inkarnasjon, og vil gå inn på litt av det ovenfor og mye mer til. Åpent for alle typer skeptikere og annerledestenkende.
http://skaperkraft.no/arrangementer/arrangement/calendar_event/6595986
https://www.facebook.com/events/1000175223437660/
Takk for godt svar :) Haha, grunnen til at jeg er en smule ambisøs, er at jeg synes du stort sett svarer meget godt for deg på det det spørres om. Du har gjennomtenkte refleksjoner rundt det aller meste, og du er flink til å formidle det slik at det blir forståelig. Jeg spør som regel ikke for å «sette deg fast», men fordi jeg er interessert i å høre gode forklaringer på det jeg ser på som store problemer med det kristne verdensbildet, og her ligger du milevis foran mange andre. Jeg er ikke alltid enig i det du skriver, og jeg har vanskelig for å tro at jeg kommer til å bli troende, men jeg synes diskusjoner rundt ulike måter å se verden på bidrar til større forståelse og forhåpentligvis respekt for andre, mens det å utfordre meninger og tankemønstre vil drive en videre mot en «sannhet».
Du skuffer ikke denne gangen heller. Jeg skal lese den masteroppgaven til kompisen din, da jeg i mitt hode holder det å tro/være overbevist om/regne for sikkert at Jesus har stått opp fra de døde, som et av de mest avgjørende momentene for å regne seg som kristen. Derfor tenker jeg at det må begrunnes svært godt. Det skal bli interessant å se hva han skriver.