Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.
Dette er en appell til norske kristne, og ikke minst kristne rektorer, om å avvise denne importen fra moderne amerikansk fundamentalisme.
En ny forening av ungjordskreasjonister har startet opp på det blide Sørlandet. Denne gjengen tror på ramme alvor at universet bare er 6.000-10.000 år gammelt. Nå har de skrevet brev til kunnskapsministeren for å få dette inn i norsk skoleverk også.
Det vil de naturligvis aldri klare. Men alt er ikke vel og godt av den grunn. Sida deres er en samling med skolestiler, skrevet av personer uten relevant utdannelse eller spesielt god innsikt i verken naturvitenskap, filosofi eller klassisk kristen teologi. Resultatet blir fort en rekke ad hoc-historier og karikaturer av andre posisjoner, som i beste fall er slurvete skrevet, eller i verste fall viser en dypt mangelfull kompetanse.
Enkelte kreasjonisters kognitive forsvarsmekanisme virker deretter å være å kirsebærplukke perifere problemstillinger i rådende normalvitenskap, lulle seg inn i bibelvers tatt ut av kontekst, og fortellinger om at de andre er frafalne eller står for «denne verdens visdom» i møte med Guds evige ord. Kritikk blir dermed en bekreftelse på at de har rett. Hvis det bare var så lett.
Det er sant at naturvitenskapen og vår forståelse av evolusjon og univers er tentativ, og vil helt sikkert utvikle seg videre. Men den er også kumulativ, og det er ingen tegn på at den vil gjøre helomvending til å bekrefte fantasien om et nyfødt univers på bare noen tusen år.
Men det er også sant at kristen tanke har en lang, stolt tradisjon for å benytte ulike tolkningsnøkler i møte med Bibelen (Augustin hadde fire), og la vår beste kunnskap om naturen informere hvordan vi går frem.
Jeg møter sjeldent mer motstand enn når jeg kritiserer kreasjonisme. De er jo kristne, så de må jo liksom få være i fred. Vi er kalt til enhet, osv.
Men nei. Om vi følger Jesu’ forbilde, må vi være inneforstått med at vi ikke er begrenset til å nikke med som snille, tause lam, men at det å refse vranglærere, kalle dem for ormeyngel og velte noen bord på tempelplassen kan være blant alternativene for akseptabel oppførsel. Særlig når man rydder opp innenfor egne rekker.
Alle har rett til å uttrykke det de mener, eller organisere seg i denne typen organisasjoner. Men at håpløst dårlig belagte posisjoner skriker ut etter respekt og anerkjennelse, betyr ikke at de automatisk skal få det, eller skal slippe å møte motstand, like lite som at Joel Osteen eller Flat Earth Society skal få det.
Min motivasjon for fortsatt kritikk bunner i ha møtt endel kristne som har vokst opp i denne typen miljøer, som ikke fikk rom til å puste og undre. Resultatet er enten at de hadde en klar tanke om at vitenskap står i konflikt med kristen tro, eller endte opp med å miste hele troa. Jeg har dessuten møtt en rekke ungdommer som i fullt alvor har presentert «Big Bang» og «evolusjon» som årsak til å ikke tro på Gud. Det burde aldri ha vært tilfelle.
Det er min motivasjon. At (1) unge kristne ikke skal bli foret med et usunt budskap som gjør at de senere vil miste troa eller leve med dårlig teologi, og at (2) vi skal ha troverdighet når vi forteller ikke-troende budskapet om evangeliet (som.på ingen måte henger sammen med budskapet om kreasjonisme).
I USA foregår det i storstilt skala at ungdomspastorer forteller ungdommer at de må velge mellom slike ting, for så å miste ungdommene når de forsvinner fra de lukkede miljøene og ut til universitetene. Det er etter min mening ikke den beste importen vi kan ta hit til Norge.
Et eksempel til slutt
På denne siden skriver Skaper f.eks. følgende påstand:
Gjennom moderniteten for litt over 100 år siden ble mange menneskelige tanker både innen filosofi, psykologi og vitenskap prøvd forent med kristen tro.
Jeg kunne nok ikke skrevet en bedre parodi på det narrativet kreasjonister tror på, dersom jeg hadde prøvd. Jeg er sikker på at forfatteren(e) hadde et klart poeng i tankene når han/hun/de skrev dette, men det kan neppe sies å komme til uttrykk. Det svekker naturligvis poenget ytterligere at det ikke utbroderes hva som menes, eller henvises til kilder for en så banebrytende og revolusjonerende påstand.
Så jeg klarer ikke å unngå fristelsen til å adressere det som helt visselig og åpenbart står der. Og dette er ikke skrevet i en helt annen historisk-kulturell kontekst på hebraisk eller koiné-gresk for flere tusen år sida, så det virker forsvarlig å gjøre:
Ja, det er innmari kjipt at man nå plutselig for 100 år sida prøvde å se filosofi, psykologi og vitenskap i lys av kristen tro og dermed beriket dem begge.
Noen skulle varslet dette lille, tilfeldige utvalget av fæle modernister om hvor ille det kunne gå:
Augustin
Justin Martyr
Origenes
John Philoponus
Gregor av Nyssa
Hildegard av Bingen
Robert Grosseste
Thomas av Aquino
Albert den store
Nicole Oresme
Nikolaus av Cusa
Peter Abelard
Anselm av Canterbury
Bonaventura
Boethius
Francisco Suarez
John Duns Scotus
Francis Bacon
Blaise Pascal
Georges Cuvier
Carl von Linne
Joseph Lister
Nikolaus Kopernikus
Roger Bacon
Gottfried Leibniz
Joseph Louis Lagrange
Johannes Kepler
Galileo Galilei
William Thomson Kelvin
Louis Pasteur
Georges Lemaître
Kurt Gödel
Leonhard Euler
Andre Marie Ampere
Antoine Lavosier
Asa Gray
Robert Boyle
James Maxwell
Gregor Mendel
Isaac Newton
Fy skamme seg alle sammen!
De skriver videre:
Denne tilnærmingen fører uten unntak til at man gjør kompromiss med det Bibelen faktisk sier og det er alltid Bibelen som må bære byrden av kompromisset, aldri de skiftende menneskelige tankene. Det bør være et paradoks for den som ønsker å tro.
Strå. Strå. Strå overalt!
Det florerer med slike bastante, høyst tvetydige sitater, samt noen kontekstløse, kirsebærplukkede bibelvers som sikkert er ment å støtte deres sak, men som med lik styrke kan vinkles mot dem.
Det bør heller være et paradoks at man blir nødt til å skrive slik for alle dem som er fullstendig blinde for alle alternative tolkningstradisjoner til deres egen moderne konstruerte tradisjon.
Hvem trenger fiender med slike venner….?
PS: Jeg er selv overbevist om at universet er skapt, og at universet er kontinuerlig avhengig av Skaperen. Jeg er ingen IDer selv, men kan ha sympati med for f.eks. Intelligent Design-bevegelser som jevnlig bidrar med matnyttig kritikk som kan bringe kunnskapen vår om naturens funksjoner fremover. Jeg er fan av at kristne privatskoler kan skape mangfold i norsk utdanningsflora, men håper ingen av dem faller for å ta inn dette.
Jeg er dessuten fan av initiativ for å tenke klarere om skillelinjene mellom filosofi og naturvitenskap, men nettopp slik at vi slipper vrøvlet til Dawkins og Coyne på den ene sida, og fra kreasjonister på den andre.
Du tillater deg her å rive en setning ut av dens sammenheng på SKAPER, og samtidig påstå at «det ikke utbroderes hva der menes» med den! Det tales jo i fortsettelsen om at forsøkene på å forene «filosofi, psykologi og vitenskap … med kristen tro» førte til «en nedtoning av kristne doktriner»:
«Gjennom moderniteten for litt over 100 år siden ble mange menneskelige
tanker både innen filosofi, psykologi og vitenskap prøvd forent med
kristen tro. Tanken bak hørtes fin ut, man ønsket enhet og
nestekjærlighet og mindre konflikt. Det førte til en nedtoning av
viktigheten av kristne doktriner. Resultatet av dette var en stor ulykke
for kristendommen og kristen tros utbredelse i den vestlige verden.
Dessverre har mange ikke lært noe av historien og prøver også i dag å
forene menneskers tanker om sannhet med kristen tro. Denne tilnærmingen
fører uten unntak til at man gjør kompromiss med det Bibelen faktisk
sier og det er alltid Bibelen som må bære byrden av kompromisset, aldri
de skiftende menneskelige tankene. Det bør være et paradoks for den som
ønsker å tro.»
Helt på slutten av SKAPER-artikkelen utdypes dette med nedtoningen av de kristne doktriner ytterligere:
«De fleste i den vestlige verden i dag, også mange som kaller seg
kristne forholder seg likevel til en ideologi, en menneskeskapt tanke om
fortiden, som er motsatsen til Bibelens vitnesbyrd. Her er den gode
begynnelsen erstattet av en antakelse om at jorden og alt det skapte
alltid har vært likt. Konsekvensen av denne ideologien er troen på
millioner av år med død, naturkatastrofer og lidelse i hele
skaperverket.
Alle som har dette som utgangspunkt vil måtte inngå kompromiss som
undergraver og i mange tilfeller fullstendig ødelegger for
troverdigheten av Jesus sitt ord akkurat slik Jesus har forutsagt ville
skje. Den kristne innflytelse og kraft ligger ikke i menneskers styrke
og viten, men kun i menneskers tillit til Guds Ord. Når dette blir
undergravet vil innflytelsen og kraften også bli borte slik enhver kan
se skjer i hver eneste del av verden der menneskers tanker om
begynnelsen får erstatte Guds vitnesbyrd om skapelsen.»
Du gjengir heller ikke på en sakssvarende måte innholdet av den SKAPER-setningen du ironiserer over, når du skriver:
«Ja, det er innmari kjipt at man nå plutselig for 100 år sida prøvde å se
filosofi, psykologi og vitenskap i lys av kristen tro og dermed beriket
dem begge.»
For det er ingen bibelske kreasjonister som vil protestere imot «å se filosofi, psykologi og vitenskap i lys av kristen tro». Det som saken gjelder, er forsøkene på å forene kristen tro med menneskers tanker (jf. at du selv i ditt PS skriver at du er «fan av initiativ for å tenke klarere om skillelinjene mellom filosofi og naturvitenskap»)!
For øvrig, så er det ikke bare i USA man finner bibelske kreasjonister. I Tyskland finnes for eksempel «Studiengemeinschaft Wort und Wissen», hvis leder, dr. Reinhard Junker (utdannet biolog & teologisk doktor), sammen med biologi-professor og -forsker Siegfried Scherer har utgitt læreboken «Evolution. Ein kritisches Lehrbuch» (7. oppdaterte og utvidede utgave, Weyel Lehrmittelverlag Gissen 2013 – se http://www.evolutionslehrbuch.info). Men denne boken er kanskje også bare kreasjonist-«vrøvl» i dine øyne?
Jeg ser ikke hvordan ditt lengre utdrag hjelper saken. Tvert om gir den oss bare mer vås å ta tak i, men teksten øverst var lang nok allerede. Poenget er at lista mi over personer ikke så på disse fagfeltene som motsetninger, men ønsket å benytte begge i forsøket på å erverve mest mulig kunnskap. Det du skriver f.eks. her styrker jo bare poenget mitt:
«Det som saken gjelder, er forsøkene på å forene kristen tro med menneskers tanker»
Og vipps, kan jeg sette inn lista på nytt. At mennesker tenker fornuftig om kristen tro, istedenfor å amputere tanken, er en av de beste arvene vi har, helt fra kirkefedrene. :)
«jf. at du selv i ditt PS skriver at du er «fan av initiativ for å tenke klarere om skillelinjene mellom filosofi og naturvitenskap»
Bortsett fra at det var mer slik jeg mente. Ved å prate klokt om filosofi – ikke ved å prate tull om naturvitenskap.
https://www.danieljoachim.org/2014/09/scientisme-filosofi-uten-fundament/
«For øvrig, så er det ikke bare i USA man finner bibelske kreasjonister»
Bra «motargument» i et innlegg hvor jeg omtaler norske (!) kreasjonister. Jeg skrev at den moderne UJK-bevegelsen finner sitt opphav i moderne amerikansk fundamentalisme. Og du anklager meg for å lese selektivt? :)
Listen din omfatter karakteristisk nok ikke en mann som 500-årsjubilanten Martin Luther, for han godtok ikke at fornuften fikk styre tolkningen av Skriften. Ifølge Luther så formår man ikke med fornuften at bedømme eller utforske den åpenbarte sannheten, står det i Bängt Hägglunds «Teologiens Historia» fra 1969 (standardverk i sin tid).
Men når du kaller det som jeg siterte fra SKAPER-artikkelen for «vås», så har du sikkert heller ikke mye til overs for Luther, som avviste den datidige tradisjonelle tankegang om en firefoldig betydning av Skriften. Skriften har ifølge Luther bare én betydning, nemlig den opprinnelige og egentlige mening, den grammatiske eller historiske, sier Hägglund.
Så bibelsk kreasjonisme er på ingen måte et sært fenomen importert ifra USA, men bunner i denne lutherske måten å tenke om Skriften på. På SKAPERs nettsider vil du også blant de mange sitatene av forskjellig art finne dette sitatet av nettopp Martin Luther (fra hans utlegning av 1. Mosebok):
«Derfor … hevder vi at Moses talte
bokstavlig, ikke allegorisk eller figurativt, dvs. at jorden, med alle
dens skapninger, var skapt innen seks dager, slik Ordet sier. Hvis vi
ikke forstår grunnen for dette, la oss forbli elever og overlate jobben
som lærer til Den Hellige Ånd.»
Reformasjonen var et forsøk på å vende tilbake til den opprinnelige kristne tro og praksis, og utformingen av det reformatoriske skriftprinsippet: «Sola Scriptura» er et godt eksempel på dette. Menneskers tanker må ifølge dette prinsippet alltid underordnes «kunnskapen om Gud», slik Paulus skriver i 2. Kor. 10:4-5:
«For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker, idet vi river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.»
Men «kunnskapen om Gud» får vi fra Skriften – som altså iflg. Luther skal leses og forstås grammatisk-historisk. Og gjør man det, så kommer man ikke uten om at Skriften lærer akkurat dét om skapelsen som fremgår av Luther-sitatet ovenfor! Også liberale GT-forskere som Gerhard von Rad og James Barr vedgik dette, selv om de ikke selv trodde på Skriftens lære om skapelsen.
Det var raskt temaskifte. :)
Luther i sin samtid kunne nok tro på disse tingene, men dette fenomenet hvor man setter opp en bokstavelig (kreasjonistisk forstått) bibeltolkning aktivt mot all vitenskapelig kunnskap, er et mer moderne fenomen.
Interessant nok. Om du skulle fulgt Luthers metode konsekvent her, måtte ungjordskreasjonister også vært geosentrister. De måtte holdt fast til at jorda står stille i sentrum av universet. Men av en merkelig grunn, velger selv UJK ut noen grenser for hva som er innafor.
Jeg tenker for øvrig det er betydelige problemer med Luthers nyskapninger innen hermeneutiske metoder, men jeg får vel heller se om det er tid til å skrive noe eget om det i jubileumsåret. :)
Bibelske kreasjonister vektlegger skillet mellom eksperimentelt basert naturvitenskap og tolkningsbasert opphavsvitenskap («operation science» og «origin science»). Slagordet om at «the present is the key to the past» holder ikke. Men når det gjelder de lover man kan iaktta i naturen i dag og eksperimentelt ettervise gjelder i dag, så står ikke disse til diskusjon blant seriøse bibelske kreasjonister. På Luthers tid var det jo imidlertid den vanlige oppfattelsen blant vitenskapsmenn, at jorden befant seg i universets sentrum (jf. Tycho Brahe for eksempel).
Nå skal jeg verken kaste rundt på bord eller kalle noen ormeyngel, men for meg er det ganske opplagt hva Jesus ville definert som vranglære når det kommer til verdens tilblivelse. Det er ikke så vanskelig å tenke seg til, ettersom Bibelen, hans eget ord, forklarer hvordan alt ble til på bare noen dager. Han tilleggspoengterer faktisk også skapelsesdagene ved å beskrive at solen gikk opp og ned igjen for hver dag (=24 timer), kanskje nettopp for at vi ikke skal falle i fortolkningsfellen. Til tross for dette skusler vi mennesker det til med egne hypoteser stikk i strid med Guds beskrivelse. Hvordan kunne Gud skrevet det enklere og tydeligere for oss?
Du skriver Daniel Joachim, at du kjenner til flere som har falt fra eller vendt ryggen til kristendommen pga bl.a. kreasjonistisk forkynnelse. Vet du hva? For meg var det stikk motsatt. Det var en styrke for mitt kristenliv da jeg skjønte at jeg kunne stole 100% på bibelen uten at noe av den kommer i konflikt med den empiriske forskningen. Flere brikker falt på plass for meg, og det er deilig å kunne lese Bibelen uten fortolkningsbriller på.
Min datter sa det så flott til meg på sengekanten her forleden: «Pappa, jeg skjønner ikke hvordan folk kan tro at alt og alle jeg er glad i en gang har vært en stein med ultra-mega-superduper-flaks. Det er jo ikke noe sannsynlig! Jeg er glad for at jeg tror at Gud har skapt alt, for det er ikke så komplisert å forstå».
Jeg synes dette var godt sagt. Vi trenger ikke nødvendigvis å rive oss i håret over de umulige ligningene som ikke vil gå opp, den ekstreme usannsynligheten som er for at liv skal oppstå og alle relativitetsparadokser som må balansere på en umulighet. Kanskje min datter har skjønt noe som ikke kan måles med intelligens, utdannelse, filosofi eller vitenskap, noe grunnleggende som kan være såre enkelt: Vi har en GUD som tar seg av umulighetene, for ingenting er umulig for Gud. Da blir plutselig ikke det umulige noe problem lenger.
(Beklager. Det står at det er kommentarer som avventer moderering her. Disse er akseptert for lengst, så jeg vet ikke hvorfor de ikke dukker opp. Kommentarer på denne sida dukker i utgangspunktet opp automatisk, og må ev. fjernes manuelt i ettertid.)
ID bevegelsen står også imotsetning til Coyne og Dawkins ifølge ateister. FInnes og kreasjonister i andre land som feks. England, Canada og Australia, så det er bare en dårlig meisrepresentasjon å si at «dette springer ut av USA’s fundamentalisme». Det kan derimot være kritikk av Kent Hovind varianten, noe som jeg er enig i, men han har fått kritikk fra andre kreasjonister og. Se feks: http://creation.com/maintaining-creationist-integrity-response-to-kent-hovind
Samtidig tenker jeg det er kritikkverdig å slå ned på kreasjonister som da sier at en har forkastet bibelens autoritet dersom en ikke er kreasjonist. Det trenger ikke å være tilfellet, selv om det er noen i den teistiske evolusjonsleiren som fornekter Jesu fysiske oppstandelse (tror på en åndelig oppstandelse), mirakler i NT, historiteten av Israel i GT osv. Jeg tenker heller at de er litt inkonsekvent når de snakker om en historisk Adam og Eva eller dagene i skapelsesberetningen for å få resten av bibelen til å gå opp.
Jeg skjønner ikke hva 98% av denne kommentaren har med saken å gjøre?
Dette ble dessuten påpekt lengre oppe, men det er litt parodisk å *avfeie* at denne kreasjonismeformen springer ut fra (!) moderne amerikansk fundamentalisme, ved å påpeke at det *også* finnes i England og Canada, når hele dette innlegget er en kritikk av norsk (!) kreasjonisme?
Vi vet da alle hva uttrykket «springer ut fra» betyr, eller hur?
Tenk om noen protesterte på påstanden om at kristendommen sprang ut fra Midt-Østen, ved å påpeke at det *også* finnes kristne i Japan, Island og Argentina?
Tenk om noen våget å si at det var en «dårlig misrepresentasjon [sic]» å hevde at kristendommen sprang ut fra Midt-Østen av den grunn?