Thomas Aquinas skriver i Questiones Disputatae de Veritate (Omstridte spørsmål om sannhet).
All things naturally tend to God implicitly, but not explicitly. That this may appear clearly it should be observed that a secondary cause can influence its effect only in so far as it receives the power of the first cause. The influence of an efficient cause is to act; that of a final cause is to be sought or desired. A secondary agent acts only by the efficacy of the first agent existing in it; similarly a secondary end is sought only by reason of the worth of the principal end existing in it inasmuch as it is subordinated to the principal end or has its likeness.
Accordingly, because God is the last end, He is sought in every end, just as, because He is the first efficient cause, He acts in every agent.
«Naturlover», være seg det vi gjerne omtaler som kjernekrefter, elektromagnetiske krefter, kjemiske forbindelser eller noe annet, avleder all sin muliggjørende kausale kraft direkte fra Gud i hvert eneste øyeblikk – som selvstendige sekundærårsaker fra primærårsaken.
Det er derfor eksempelvis atomer kan ha latente «mål» om å ha åtte elektroner i ytterste skall, eller derfor et hydrogenatom (H) kan ha et latent «mål» om å bli til et vannmolekyl (H₂O), dersom dette potensialet blir aktualisert av å komme sammen med et annet hydrogen- og oksygenatom. Eller til og med derfor intellektets «mål» om sannhet kan bli oppfylt, slik at vi kan ha fornuftige samtaler om disse tingene.
Det er gode grunnr til at eksempelvis vitenskapsfilosof Nancy Cartwright skriver om dette som eneste fornuftige måte vi kan prate om «naturlover» som normative – som noe med evne til å forårsake – i utgangspunktet.
Selv om heller ikke det er helt tilfredsstillende. (Se avsnittet under «A cause for the one»).
Sagt på en enklere måte: For det er i ham vi lever, beveger oss og er til (Apg 17,28a).