Etter at denne bloggen ble redesignet, har det kommet inn et par gode spørsmål fra lesere. Det er veldig kjekt. Jeg forsøker å bruke litt tid på å svare, og tenkte at kanskje flere synes temaene er spennende, så da kan det være lurt å legge dem ut.
Send gjerne inn du også, om du klarer å svare på det veldig vanskelige spørsmålet i kontaktskjemaet. Du kan være anonym om du vil, og du kan også be om at spørsmålet ikke publiseres.
Leser:
Heisann. Flott blogg!
Lurer på om du kan si noen ord om Aristoteles tanker slik de framstilles av Feser i hans bok «Five proofs….»
Det beskrives et skille mellom lineær og hierarkisk serie (forandring).
Lineær forandring beskrives som at den kan ha foregått fra evighet av (litt utfordrende å forstå hvordan det skulle være mulig).
Hierarkisk forandring oppfattes i mitt hode som andre prinsipper for avhengighet.
Hvordan hierarkisk serie skulle være et argument for Gud er noe utfordrende for mitt amatørfilosofiske hode å begripe.
You’ll never walk alone!
Svar:
Hei X,
Om du har tilgang til Feser som guide, er nok han langt bedre enn meg.
Lineær (eller horisontal) serie trenger ikke nødvendigvis å ha foregått fra evighet av, men i prinsippet kan den ha gjort det. Aristoteles trodde jo på et evig univers, hvor det derfor alltid må ha eksistert et noe som har forandret seg til noe annet – ad infinitum. Men viktigere, er også at den foregår innenfor tid. Jeg har foreldre som brakte meg inn i eksistens, men så snart de har gjort det, er jeg ikke avhengig av noen av dem for å fortsette min eksistens, eksemplifisert ved at de fleste sønner faktisk ender opp med å begrave sine foreldre i løpet av livet. En biljardball gir kraft til en annen, men trengs deretter ikke mer. De tidligere medlemmene blir overflødige etter at de har gjort arbeidet sitt.
Hierarkisk (eller vertikal) forandring gjelder derimot her og nå. Alle tidligere medlemmer kreves fremdeles. Det er en rekke betingelser som må oppfylles for at jeg, ikke bare har kunnet komme inn i eksistens, men fortsetter å eksistere her og nå. Det er den typen årsaksrekker som gjerne benyttes i eksempelvis aristoteliske demonstrasjoner av Guds eksistens. Vi er ikke særlig interessert i å argumentere for hvorvidt universet hadde en start, om universet er fininnstilt eller «designet», om biologiske organismer har «spesifisert kompleksitet», e.l., men det som krever forklaring, er at noe eksisterer fremfor ingenting.
Den personen jeg er – Joachim – består av en kropp. Kroppen min består av en rekke fundamentalpartikkel, med en form som gjør at disse fundamentalpartiklene er konfigurert på en «Joachim-måte». I bunn og grunn er det ingen vesensforskjell på fundamentalpartiklene som utgjør min kropp, en stein, et eiketre eller en søppeldynge. Men likevel finnes det et ekstra prinsipp (=aristotelisk form) som kan forklare hvorfor vi likevel er forskjellige typer eksisterende ting – med vidt ulike egenskaper.
Men denne formen må holdes i eksistens i hvert eneste øyeblikk, ellers ville jeg opphørt å eksistere og materie kan neppe heller eksistere uten form. Så det finnes en rekke betingelser som må oppfylles, ikke bare for at en eksisterende ting som meg skal komme inn i eksistens, men eksistere her og nå. Det er analysen av denne vertikale årsaksrekken som leder Feser (og meg) til å konkludere med at Actus Purus, også kjent som Gud, må eksistere for å forklare alle eksisterende ting.
Gir det mening? Og forsto jeg spørsmålet riktig?
PS: Hvordan en selverklært Tottenham-supporter kan avslutte en melding med You’ll Never Walk Alone, er derimot et mysterium som ingen kan forklare. :)
Jeg lurte på om du kunne oppgi noen andre eksempler på hierarkiske og lineære årsaksrekker? Det håper jeg at vil hjelpe meg å forstå forskjellen.
P.S. Det er ikke jeg som stilte det opprinnelige spørsmålet.