Denne debatten, som de fleste lignende debatter, har vært preget av lite fornuft og analyse av argumentene for og mot, og mer av emosjonelle retorikere som prøver å kontrollere språket, narrativet om «hva dette egentlig handler om», slik at man lettere kan stemple motparten som onde.
Men de strategiene er ikke gjensidig utelukkende. Så derfor. La meg som emosjonell retoriker få et forsøk til å foreslå hva dette egentlig handler om.
Først. Fosterdiagnostikk har ingen betydelig medisinsk gevinst. Det er mange som holder det frem som hovedmotivasjonen for lovforslaget. Da ville det virket kynisk å være mot. Hvem kan vel protestere på informasjon som gir helsegevinst? Men problemet er at vi lenge har hatt forskning som motsier dette. Dette er ikke ukjent, men måtte senest bli presentert på ny i Tidsskriftet for Norsk Legeforening for et par dager sida.
Men viktigere. I Norge er prinsippet «Likeverd» et av de viktigste vi har. Men det prinsippet er uforenelig med at vi kan sette opp vilkårlige betingelser for hvilke typer mennesker som skal beskyttes mot å bli tatt livet av, ut fra våre preferanser, slik at vi har en gruppe A {Mennesker med rett til liv} og en gruppe B {Mennesker uten rett til liv}.
Vi ville aldri godtatt at f.eks. kjønn, etnisitet, legning, sosial status eller intelligens var nok til å frata deg den rettsbeskyttelsen som vi «normale» tar for gitt, men likevel har vi allerede et lovverk som forteller at det holder med et kromosom for å kaste deg fra gruppe A til B.
Det er veldig problematisk i seg selv. Fosterdiagnostikk hadde vært langt mer ufarlig om denne paragrafen 2C ikke hadde eksistert. Men det blir virkelig skummelt når den er der, og staten i tillegg skal finansiere (og dermed anbefale (!)) en test, som altså ikke har betydelig medisinsk gevinst, men i de aller fleste tilfeller vil ha som formål å oppdage mennesker med dette kromosomet. Det er klart at dette er ubehagelig å prate om, men det er en desto større grunn til å få det frem i lyset. Vi vet allerede at 90% av foreldre som får påvist at mennesket i fosterstadiet har Downs syndrom, deretter velger å la dette bøte med livet, ofte lenge etter at norsk abortlov har gitt beskyttelse til alle oss andre. I andre land med mer liberal praksis enn oss, er dette tallet desto høyere.
Vi vet at andre steder i verden, som India, er «kjønn» noe gravide aktivt tester for, og fjerner for, blant annet fordi sønner i langt større grad sikrer ens økonomiske og sosiale fremtid enn døtre. Det anser vi nordmenn som vilkårlig og etisk forkastelig. Men hvorfor vi ikke mener det samme om et ekstra kromosom, hvor det dessuten kan virke som at innehaverne av dette kromosomet opplever et langt lykkeligere liv enn oss «normale», er merkelig. Ikke at oppgitt lykke heller er moralsk relevant her. Igjen: Prinsippet «Likeverd» tillater oss ikke å sette slike betingelser. Men det er interessant.
Menneskene som foreslår å sette en slik diskriminering i system, burde i det minste forklart utfyllende hvordan de kan rettferdiggjøre en slik praksis. Men det gjør de færreste. Mange av dem (dog langt fra alle), leser opp fra det samme vante manus, med historien om slemme mørkemenn som ønsker å frata alle kvinner informasjon og selvråderett. Det er en fin historie å lene seg tilbake på for å kunne røre opp i folkets følelser, når man har glemt alt man lærte om logikk og argumentasjonslære i Ex.fac.
Men vi burde ikke la oss lure. For denne praksisen er en farlig og inhuman vei å gå. Det er en rangering av menneskers verdi ut fra hvorvidt deres egenskaper matcher med våre preferanser. Slikt er uforenelig med at vi kan kalle oss et land som setter likeverd i høysetet. Det er en påstand som er forsøkt begrunnet kort ovenfor. Og SV, Ap og Frp står i bresjen. Husk på det.
Signer gjerne dette oppropet mot lovendringen.
PS: La heller ikke noen lure deg til å tro at dette handler om «frihet». Begrepet «frihet» i klassisk filosofi, helt frem gjennom utviklingen av moderne politisk filosofi, betyr simpelthen «friheten til å gjøre det gode». At frihet betyr at man skal være løsrevet til å gjøre hva som helst som faller en inn, er en nihilistisk nyvinning, som passer bedre for frustrerte tenåringer enn siviliserte samfunnsborgere, og er et frihetsbegrep som ville skapt helt forferdelige samfunn.