Publisert i Mentsch 1/20. Under følger første del av teksten. For å lese hele, samt mange utsøkte tekster, i et magasin for deg som søker etter sannhet, skjønnhet og radikal kjærlighet, som utforsker hvordan vi kan bli bedre mennesker som individer og som fellesskap, kan du abonnere på Mentsch Magazine og få første utgave tilsendt.
Når man leser til eksamen skjer noe forunderlig: Alle andre aktiviteter blir plutselig veldig interessante – alt fra å binge serier til den mest møysommelige vårrengjøring. Altså alle aktiviteter som får oppmerksomheten bort fra det vi egentlig burde gjøre.
Men hva om livet generelt er en slik eksamenstid, hva om vi alltid er på leting etter avledninger? Hva er det i så fall vi ønsker å unngå?
Den utålige hvile
Menneskets naturlige tilstand er uro, hevdet den franske matematikeren og filosofen Blaise Pascal. Han observerte sine medborgere på midten av 1600-tallet, og i boka «Tanker» meddelte han sine refleksjoner:
Det finnes ikke noe så utålelig som å være i hel hvile – uten lidenskaper, uten forretninger, uten atspredelse, uten noe å gjøre. Da føler mennesket at det er hjelpeløst, utilstrekkelig, avhengig, avmektig, tomt. Og straks bryter frem av dypet i dets sjel kjedsomhet, mørke, tungsinn, sorg, ergrelse, fortvilelse.
Er det slik som Pascal beskriver? Det å være i stillhet gir oss gjerne anledning til å utforske vårt indre liv, anledning til å møte og endog konfrontere oss selv – med alle våre styrker og svakheter, håp og bekymringer. Men om vi ikke opplever at det skjer noen utvikling som følge av denne utforskningen og konfrontasjonen – altså en opplevelse av at stillheten er meningsfylt – kan stillheten bli forferdelig slitsom i lengden. Og dersom stillheten sliter oss ut, ender vi opp med å dytte den ut til ytterkantene av livet vårt.
Abonner på Mentsch Magazine for å få tilsendt magasinet med resten av teksten, i tillegg til mange andre tekster om livets store spørsmål.
