I 2017 hadde jeg æren av å bli spurt om å skrive et kapittel i boka «Grill en kristen», hvor 20 forfattere forsøker å gi 20 begynnelser til svar på de 20 vanligste spørsmålene til kristne, ledet av den eminente redaktørhånda til Ingvild Hellenes. Boka ble skrevet for et ungt publikum, hvor hvert kapittel avslutter med et lite sammendrag og noen anbefalinger til videre utforskning. Boka har blitt populær, solgt i over 8.500 eksemplarer, og gitt diverse spin-off-effekter. Tre år etter, her følger mitt kapittel 2 om hvorvidt vi kan demonstrere at Gud eksisterer. Om du synes dette er interessant, anbefaler jeg å kjøpe hele boka, eller høre på den på eksempelvis Storytel.
INTRODUKSJON
Tilbake i historien har det å tro på Gud vært like naturlig å forsvare som å tro på soloppgangen. Å tro at naturen kan klare seg på egen hånd, er en heller moderne nyvinning. De viktigste tenkerne i filosofihistorien, på tvers av livssyn – som Platon, Aristoteles, Aquinas, Leibniz, Descartes og mange flere – mente at det er relativt enkelt å demonstrere Guds eksistens, og at det derfor er fornuftig å tro på det.
HVA ER ET GUDSBEVIS?
Aller først må vi presisere hva vi mener med ordet ‘bevis’. Når folk spør om det er mulig å bevise at Gud eksisterer, tenker de ofte at et bevis er noe som må overbevise absolutt alle mennesker. Mange avviser derfor at det finnes bevis for Guds eksistens siden ikke alle mennesker tror på Gud.
Den typen bevis som gir fullstendig nøyaktige svar du kan sette to streker under, finnes bare i matematikkens verden. Men utenfor matematikken er et bevis noe som viser og forklarer at en påstand er sann. Vi kan bruke observasjon og fornuft til å tenke oss frem til visse konklusjoner om naturen vi alle lever i – inkludert en hel del om en eventuell skaper bak det hele. Med det i tankene, gir det god mening å snakke om både «gudsargumenter» og «gudsbevis». Og argumentene kan være gode selv om ikke alle velger å tro på dem.
EN AV AQUINAS FEM VEIER
Thomas Aquinas (1225–1274) er kjent som en av de viktigste tenkerne i verdenshistorien. Aquinas ønsket å samle den beste kunnskapen som var tilgjengelig for menneskeheten på hans tid, uavhengig av om den kom fra kristne kilder eller ei. I innledningen til hans største verk, Summa Theologica, gir han en oppsummering av fem gudsbevis kalt «quinque viae» (fem veier), som han deretter utdyper videre i det over 3 500 sider store skriftet. Aquinas mente at ved å observere noen helt grunnleggende ting om universet, kan vi utlede at Gud eksisterer. Selv om akkurat disse argumentene ble gjort kjent av Aquinas for 750 år siden, er de fremdeles i bruk og videreutvikles. Jeg vil nå forklare den ene av disse veiene, i en forenklet utgave.
Thomas’ tredje vei starter med observasjonen at det i naturen eksisterer ting som både hadde kunnet eksistere og ikke eksistere. Det er ikke noe spesielt ved en stjerne, et tre eller et menneske som tilsier at det må eksistere. Tvert imot er det i deres natur å helle mot ikke-eksistens, det vil si at de ikke skulle finnes. En stjerne vil før eller siden bruke opp drivstoffet sitt og kollapse inn i en supernova. Et tre mister evnen til å ta inn næring og visner hen. Et menneske vil eldes og dø.
Jeg har endret litt på ordbruken i et forsøk på å gjøre Aquinas’ poeng klarere. Det er viktig at vi ikke leser for mange av våre moderne antakelser tilbake i argumentet, og dermed retter feilaktige innvendinger mot det. Jeg bruker her begrepet «betinget virkelighet». Dette er kanskje ikke et begrep du bruker til daglig, men heng med likevel. Alt som er betinget, er avhengig av visse betingelser for å kunne eksistere, slik som partikler, struktur, plassering i tid og rom og naturlover. La oss ta en katt som eksempel. Katten trenger en kattefar og kattemor for å kunne begynne å eksistere. Den trenger også oksygen og næring, men er mer umiddelbart avhengig av celler − og cellestrukturene sine. Disse er igjen avhengige av molekylstruktur, osv.
Her kommer en moderne, forenklet omskriving av Aquinas’ tredje vei:
- Det eksisterer betingede virkeligheter (for eksempel katten).
- Betingede virkeligheter er noe som krever å få oppfylt sine betingelser for å kunne eksistere.
- En betinget virkelighet kan ikke være årsak til sin egen eksistens, siden det ville forutsatt at denne eksisterte før den kunne eksistere.
- Derfor må en betinget virkelighet finne sin årsak til eksistens utenfor seg selv.
- Om alt som eksisterer er et begrenset antall betingede virkeligheter, kan ingenting eksistere, siden betingelsene til den første betingede virkeligheten aldri ville kunne vært oppfylt, og derfor heller ikke de påfølgende.
- Om alt som eksisterer, er et ubegrenset antall betingede virkeligheter, kan ingenting eksistere, siden vi nå ikke har en tilstrekkelig grunn til hvordan noen betinget virkelighet kan eksisterer.
- Derfor, om det ikke eksisterer minst én ubetinget virkelighet, kan ingenting eksistere.
- Noe eksisterer.
- Det eksisterer minst én ubetinget virkelighet.
- Det eksisterer minst én ubetinget virkelighet, som må være (1) evig, (2) immateriell og (3) absolutt enkel, siden den ikke er avhengig av betingelser som (1) tid, (2) rom og (3) struktur.
- Noe med absolutt enkelhet kan ikke avgrenses fra hverandre.
- Det eksisterer nøyaktig én ubetinget, evig, immateriell og absolutt enkel virkelighet som er opphavet til alle
eksisterende ting.
Det må altså eksistere noe som ikke er avhengig av noe utenfor seg selv for å eksistere, men som eksisterer i kraft av å være det det er, og muliggjør eksistensen til alle eksisterende ting i universet. Aquinas jobber omstendelig videre for nøyaktig å utlede egenskapene til denne virkeligheten, men vi forstår allerede konturene av det vi tradisjonelt har kalt «Gud».Slike argumenter kan også presisere hva som tradisjonelt menes med ordet ‘Gud’, eller hva ‘Gud’ er ment å forklare. Med Gud mener vi aldri en mann med skjegg, et enkelt objekt eller en kraft i naturen. Gud er ikke en konkurrerende naturlig forklaring til eksempelvis Big Bang eller evolusjon, men er den kontinuerlige skaperen og opprettholderen av både natur og lover. Gud er Eksistensen selv, som alt annet «låner» sin eksistens fra. Gud er det lerretet og den uendeligheten der et maleri av endelig natur og mennesker kan utfolde seg.
FLERE GUDSBEVIS
Den kjente filosofen Alvin Plantinga mener at det finnes litt over tjue gudsargumenter som diskuteres i seriøse fagkretser i dag. Et raskt søk på internett vil ta deg inn i en verden av disse argumentene. Eksempler på noen av dem er (NB: høy fremmedordfaktor!): kosmologiske argumenter, som beveger seg fra eksistensen av et univers – et kosmos – til årsaken bak det. Vi har også argumenter fra kontingens, som viser til at alt i universet er avhengig av noe annet, og ytterst sett Gud, for å eksistere. Ontologiske argumenter, som benytter ren fornuft i forsøk på å bevege oss fra konseptet om et maksimalt perfekt vesen (Gud), til å vise at dette vesenet nødvendigvis må eksistere. Teleologiske, som benytter en type orden eller årsakssammenheng i naturen for å peke mot et guddommelig intellekt bak det hele, som for eksempel å vise til hvor fininnstilte naturlovene er for at det skal kunne eksistere et univers med liv.
Det finnes moralargumenter, som forsøker å vise at om noe virkelig er godt eller ondt, bedre eller verre, må det eksistere en guddommelig målestokk utenfor mennesket som setter standarden for dette. Det finnes dessuten argumenter fra estetiske opplevelser, menneskelig bevissthet eller fornuft som forsøker å vise at disse best kan forklares i en virkelighetsforståelse som inkluderer en uendelig Gud.
Det er verdt å merke seg at gudsbevis sjelden tar oss hele veien frem til den treenige, kristne Gud, men de gir et solid skjelett vi kan jobbe videre fra. For å vurdere om den kristne beskrivelsen av Gud er sann, må vi også se på andre ting, som for eksempel Bibelens troverdighet og det vi vet om Jesu liv. I tillegg kan menneskers egne erfaringer gi gode grunner til å tro at Gud eksisterer, selv om de ikke nødvendigvis kan settes opp i filosofiske gudsargumenter.
Vi tenker kanskje ofte at det å finne ut om Gud eksisterer, kun handler om å få fakta på bordet. Men det er sånn at når vi vurderer om noe er sant, spiller også vår egen innstilling og forkunnskap en rolle. I motsetning til et matematisk bevis, kan det om det finnes en Gud eller ikke, for de fleste av oss få store personlige konsekvenser. Guds eksistens kan påvirke hvordan vi tenker om alt fra mening, hensikt og kjærlighet til moral, kultur og ansvar. Da er det lett å foretrekke argumenter for å fortsette å tro på det vi allerede tenker at er sant. Derfor bør vi alle, uansett om vi tror på Gud eller ikke, stille oss følgende spørsmål: Er jeg åpen for å utfordre det jeg har tenkt fra før, og undersøke hva som faktisk er sant?
Oppsummering
Finnes det bevis for Guds eksistens? Ja, det er mulig å sannsynliggjøre Guds eksistens gjennom argumenter basert på blant annet observasjon, fornuft og erfaring. En rekke slike argumenter drøftes seriøst blant både kristne og ikke-kristne filosofer, og de fortjener vår oppmerksomhet. Selv om slike gudsbevis ikke nødvendigvis peker direkte mot Bibelens Gud, er de likevel et skjelett å jobbe ut fra. For en kristen er sannhet – uavhengig av om den kommer fra biologi, fysikk, teologi eller filosofi, ateister eller muslimer – et uttrykk for den sannheten Gud har skapt, slik at man kan møte store spørsmål på en frimodig måte.