Dersom vi som moderne nordmenn starter på bar bakke med å tolke naturen vi lever i, kan oppgaven virke tvetydig.
Publisert på Sennep.net 17.01.23.
Hvordan går vi frem for å besvare et så vanskelig spørsmål? Hvorvidt vi tenker at naturen peker mot Gud, avhenger veldig av hva vi tenker naturen er og hvordan den eksisterer i utgangspunktet. På den ene siden kan man tenke at naturens godhet og skjønnhet, med all dens storhet og mangfold av livsformer, symmetrier og harmonier, peker i retning av Gud. Vi har blitt gitt en mulighet til en tilværelse, fylt med gleder, meningsfulle oppgaver og vakre opplevelser.
På samme tid kan vi vise til at denne naturen tillater store grusomheter. Mennesker, som visstnok skal være skapt i Guds bilde, er kapable til å utøve den mest brutale ondskapen mot hverandre, mens naturkatastrofer skaper død og lidelse uavhengig av våre gjerninger. Evolusjonsmekanismene som frembrakte oss virker å vise oss en natur sentrert rundt død, vold og knapphet. Ja, selv i dag bidrar vi på ulike måter med å ødelegge kloden og gjøre tilstanden verre for dem som allerede har minst. Hvis ikke det skulle være nok, går universet vårt uansett mot en varmedød som vil utslette alt liv.
Les også:
Hvordan kan noen tro på Gud?
Slike resonnementer ble gjort til et poeng i en nylig NRK-episode om «Gud» i podkasten «Burde vært pensum». Programleder var den agnostiske filosofen Einar Duenger Bøhn, som oppsummerte hva han syntes var beste argumenter for og mot å tro at Gud finnes. På vektskåla for, plasserte han fininnstillingsargumentet, mens eksistensen av ondskap mener han veier mot at vi lever i en natur skapt av en god, allmektig og allvitende Gud.
(…)