Jeg har hørt at det å selge seg selv er et av verdens eldste yrker. Siden jeg er glad i antikke samfunn og gamle ting og sånt, kan vel ikke jeg være dårligere enn å presentere et lite innsalg.
For noe av det kjekkeste jeg gjør, er å ta oppdrag fra kjente og ukjente. Det er en gave å kunne spe på hverdagen med sjansen til å få skrive om spennende tema eller reise rundt for å møte folk.
Vil du ha en tekst til et magasin eller avis? Ønsker du en taler til en temakveld? En bokanmeldelse av favorittboka til din beste venn? En knusende analyse av ideene i favorittserien til din verste fiende? Noen til å delta i en samtale for å sparre om tilværelsens store spørsmål, eller stille spørsmål for å skape elleville diskusjoner i salen? En person til å utfordre på en festival? Eller trenger du noen til å spice opp en menighetsweekend?
Nå ser jeg på kalenderen for det kommende året. Hvis du vil være tidlig ute med å sende en melding eller tipse lederen din, er det muligheter. Bruk gjerne skjemaet under eller send en mail til oppdrag@danieljoachim.org, så blir vi nok enige om et aktuelt tema og et honorar, avhengig av tidsbruk, type tekst/arrangement og reisevei fra hjemmet vårt i Rogaland. Jeg har erfaring i å skrive for mange typer medier, samt prate til ulike folk, fra morsomme konfirmanter og ivrige ungdommer til skumle politikere og enda skumlere akademikere.
Noen nylige eksempler:
Artikkel om «The laws of nature explain very little» for London Institute of Arts and Ideas.
Bokanmeldelse av «Maskiner som tenker» i Vårt Land.
Bokkapittel i vitenskapelig antologi om dødshjelp i Norden.
Fagartikkel om myter i vitenskapshistorien for Fagsjekk.
Bokanmeldelse av «Feline Philosophy» i Minerva.
Essay om «Underholdningens fangenskap» i Mentsch Magazine. Se video med samtale om temaet for magasinet.
Tale på radiogudstjeneste om moderne slaveri
Podkast-episoder om mangt og mye.
PS: Jeg er veldig dårlig på å hente inn sånne inspirasjons-sitater fra folk jeg har talt eller skrevet for før, som forteller noe om hvor spennende (eller forferdelig) opplevelsen var. Men hvis du har hørt meg og har lyst til å sende inn, er det god mulighet for at det dukker opp på denne bloggen.
Jeg er fleksibel på innhold, men liker spesielt temaer som moralfilosofi, bevissthetsfilosofi, naturfilosofi og religionsfilosofi. Noen mulige forslag til tema og korte beskrivelser finner du under skjemaet.
- Finnes godt og ondt?
Om moralfilosofi. Kan vi mene noe om moral? Kan vi kalle noe for godt eller ondt, bedre eller verre? Hva slags prinsipper ligger til grunn for hvordan vi velger, både som individer og samfunn? - Hva er bevissthet?
Om bevissthetsfilosofi. Hvordan kan det eksistere skapninger med evne til å oppleve? Hva er de morsomste tankeeksperimentene og beste teoriene for å forstå hva bevissthet er? - Hva er (fri) vilje?
Hva menes med «vilje» – og hva kan det bety at denne er «fri»? Spiller viljen vår noen rolle i livene våre, eller er alt vi gjør et resultat av fastbestemte, upersonlige naturlover utenfor vår kontroll? - Om kunstig intelligens og bevissthet
Maskiner som blir selvbevisste og tar over kloden har lenge vært utgangspunkt for mange scifi-romaner. Smarte personer har spådd at menneskets dommedag vil bli den såkalte «singulariteten» – tidspunktet hvor maskiner tar over ansvaret for sin egen utvikling og derfor kan utvikle seg eksponsielt fra mennesket. Kan bevisste maskiner bli en realitet?
- Om Gud og vitenskap
En utbredt forestilling i vår kultur er at vitenskapenes fremvekst har fjernet behovet for en gud. Men det er bare på overflaten. Hvordan kan vi bedre forstå forholdet mellom vitenskapene, det filosofiske jordsmonnet de er fundert i og Gud? - Om tro og fornuft
Mange tror likedan på forestillingen om at tro og fornuft er motstridende størrelser, hvor opplysningstidens påståtte fokus på fornuft gjorde troen overflødig. Men kan det være at tro og fornuft ikke står i motsetning, men heller er i et avhengighetsforhold, og at vi kan bli klokere ved å finne bedre måter å tenke om disse på? - Hvordan kan noen tro på Gud?
Mange i vår kultur virker å stille seg uforstående til hvordan noen kan tro på Gud eller guder i vår tid i det hele tatt, en tid med vitenskap, fornuft, hvor vi kan kommunisere og lære ideer til enhver tid. Men kan vi mistenke at det er noe vi har gått glipp av? Hvordan kan vi tenke om dette store spørsmålet, og hva vi kan lære av dem som har gått før oss? - Hvordan kan mennesket vite noe?
Om kunnskapsteori. Hva var dette berømte tankeeksperimentet med René Descartes og hvilket forskjell utgjorde det? Hvis mennesket er en skapning primært utviklet for å overleve, hvorfor skal vi da tro at våre sanser og kognitive funksjoner kan fortelle oss noe virkelig? Har vi grunner til å tro at vi kan forstå noe om hvordan naturen er i seg selv, eller er vår oppfatning av den mer som å se representasjoner på en TV-skjerm, uten at vi kan vite om representasjonene viser noe ekte eller ei?
- Hva er virkelig?
Om metafysikk og konkurrende virkelighetsforståelser. Alle mennesker, uavhengig av hvilket livssyn de påstår å ha, har noen grunnleggende oppfatninger om det sanne, det gode og det vakre. Disse oppfatningene ligger til grunn for hvordan vi tenker om verdenen vi lever i og hvordan vi velger å leve i den. Hvilke oppfatninger har vi bedre og dårligere grunner til å tro på? - Hvordan startet filosofien?
For nesten 3000 år siden startet den systematiske filosofihistorien slik vi kjenner den i miljøet omkring Milet, en antikk gresk havneby i dagens Tyrkia. De greske filosofene, frem til Platon og Aristoteles, stilte i stor grad de samme spørsmålene vi stiller i dag. Vi kan lære masse av de antikke greske filosofene – fordi de lærer oss om oss selv. - Aristoteles vs. Nietzsche
To store tenkere. To vidt forskjellige måter å forstå virkeligheten på. Mens førstnevnte mener at det finnes en rasjonell standard for å utforske sannhet, godhet og skjønnhet, hevder sistnevnte at alle slike kategorier faller sammen uten Gud, og at livet heller burde anses som en slags kunstnerisk utfoldelse uten fastlagte standarder. Hvordan ser det ut? - Hvilken forskjell utgjør Aristoteles?
Vi moderne mennesker ser i stor grad på naturen som mekanisk og statisk, uten iboende mening, verdi og retning i seg selv. Det får konsekvenser for hvordan vi tenker om alt fra ultimate virkeligheter og vitenskap til mennesker og etikk. Det aristoteliske natursynet var helt annerledes, og dominerte kulturen vår i mange århundrer. Hva kan vi lære fra det, og hvordan kan det hjelpe oss i dag til å løse utfordringer vårt moderne natursyn har skapt? - Nietzsche vs. nyateistene
Nyateismen, anført av personer som Richard Dawkins, Chris Hitchens, Sam Harris og Daniel Dennett, nøt stor popularitet i kjølvannet av 9/11-angrepet i New York i 2001. Felles for dem, var at de delte en ateisme-form kjøpt på billigsalg, ute av stand til å forstå de reelle problemstillingene. Hvordan kan vi bedre forstå dette ved å sammenligne dem med Friedrich Nietzsche, en tenker som langt bedre forsto hva som står på spill i gudsspørsmålet? - Hva er naturlover?
Naturlover sies å forklare hvordan naturen vår beveger og forandrer seg, som grunnsteiner i vår vitenskapelige forståelse av verden, men hva er de egentlig? En innføring til noen ledende teorier om hvordan vi kan forstå naturlover. - Hva er thomisme?
Hvem var Thomas Aquinas? Hvordan så det ut da han på 1200-tallet forsøkte å samle den beste, tilgjengelige filosofien til en syntese, og hvordan kan ideene hans være relevante i dag? Dette er en kort innføring til thomisme. - Økonomiens moralfilosofiske fundament
Mange tenker at økonomi har lite med moralfilosofi å gjøre. Det er lett å tenke at økonomifaget må være nøytralt, siden regnestykkene våre ikke nødvendigvis peker den ene eller andre veien. Men det ville kommet som en overraskelse på eksempelvis Adam Smith, som skapte seg en karriere nettopp som moralfilosof, i et fag hvor spørsmål om det sanne, gode og vakre lusker rundt hvert hjørne. - Hva er menneskeverd?
Hva betyr det at mennesket kan ha en iboende, umålelig verdi, hva kan dette være fundert i, og hvilke praktiske konsekvenser har det? - Om spørsmål på liv og død
Hva snakker vi om når vi diskuterer dødshjelp og/eller abort. Hvilke prinsipper ligger til grunn for sidenes argumentasjon, og hvordan kan vi forstå disse?
