Les også:
Argumenter for Guds eksistens
For å diskutere Gud, er det greit å ha en viss enighet om hva man prater om for å unngå unødvendige misforståelser. Jeg resirkulerer derfor denne posten fra juli 2013 som en egen page. Rangert fra lavest til høyest nivå av forståelse av Gud.
1.
Gud er bokstavelig talt en gammel mann med hvitt skjegg. En snill, men streng trollmann-aktig skapning med veldig menneskelige tanker og ønsker som bor på et sted kalt Himmelen. Himmelen er ganske likt andre steder vi vet om, bortsett fra at det er veldig langt borte, og det er umulig å komme seg dit uten hjelp av magiske midler.
2.
Gud har ikke virkelig en kroppslig form, og hans tanker og ønsker er på mange måter veldig forskjellige fra våre. Han er et immaterielt objekt eller substans som har eksistert for alltid, og (kanskje) gjennomtrenger hele verdensrommet. Fremdeles er Han likevel, på samme måte som oss, en person, bare uendelig mye mer intelligent, mektig, rettferdig og spesielt uten våre fysiske og moralske begrensninger. Han skapte verden på samme måte som en snekker bygger et hus, som et uavhengig objekt som fremdeles vil stå selv om Han skulle gå vekk fra det. men Han kan likevel velge å blande seg inn i prosessen fra tid til annen.
3.
Gud er ikke et objekt eller en substans på samme måter som de objektene og substansene vi kjenner til i verden. Han er heller ren Væren eller selve Eksistensen, helt distinkt fra denne verdenen bestående av tid, rom og ting, hvor Han underligger og opprettholder denne i eksistens i hvert eneste øyeblikk, og hvis uten Hans kontinuerlige, bevarende handling ville blitt umiddelbart utslettet. Verden er ikke et uavhengig objekt i den forstand at den kunne fortsatt dersom Gud hadde “gått vekk” fra den; men kan bedre sammenlignes med musikken som spilles av en musiker, som bare eksisterer mens han spiller, og forsvinner i det øyeblikket han stopper.
Ingen av konseptene vi tillegger ting her i verden, inkludert oss selv, kan brukes om Gud, annet enn i en analogisk form. Slik, for eksempel, vi kan si at Gud er personlig fordi Han ikke er mindre enn en person, på samme måte et dyr er mindre enn en person. Men Gud er ikke bokstavelig talt en person i forstand av å være en individuell ting blant andre, som resonnerer, velger, har moralske plikter, osv. Slike konsepter gir ingen mening når de bokstavelig tilegnes til Gud.
4.
Gud forstått av noen som har hatt en mystisk opplevelse av det slaget som Aquinas hadde.
5.
Gud slik Aquinas kjenner Ham nå, altså slik Han kjennes i den salige opplevelsen av Ham, som tillegges de velsignede etter døden.
“God said to Moses, “I AM WHO I AM.” And he said, “Say this to the people of Israel, ‘I AM has sent me to you.’”»
2 Mos 3,14
Man kan naturligvis fortsette å dele opp i kategorier mellom disse, men dette er et grovt bilde. Nivå 1 er vanlig blant barn og voksne som ikke har kjennskap til relevant kunnskapen (inkl. ofte nyateistiske karikaturer). Nivå 2 representerer noen utdannede troende, og mye populær, moderne apologetikk. Nivå 3 derimot tilsvar klassisk, filosofisk teologi, forenelig med de fleste store monoteistiske tradisjonene, fra visse hinduistiske filosofier, til jødedom, islam og kristendom. Gud består her ikke av deler, men er absolutt simpel (kjent som «divine simplicity»), er ren aktualitet og oppfyller dermed de metafysiske forutsetningene for å være en ultimat årsak. Dette er forståelsen til store klassiske tenkere fra Aristoteles til Augustin, Maimonides, Avicenna, Anselm, Aquinas og andre. Gud, som beskrevet i nivå 3, er det lengste som kan gripes ved fornuften alene, mens nivå 4 og 5 er umulige å tilegne ved egen kraft, men kan bare bli gitt av Gud selv.
Nå er ikke de laveste gradene uten verdi. Nettopp fordi man er på sporet av noe virkelig, som kan hjelpe den kunnskapstørste videre til større forståelse. Nivå 2 er likevel bedre enn 1, men er fremdeles for begrenset og antropomorfisk (=menneskelignende). Nivå 3 er derimot det lengste vi kommer ved hjelp av ren menneskelig rasjonalitet alene.
«Nivå 1 er vanlig blant (…) voksne med liten utdanning» er kanskje ikke en helt heldig formulering. For det første hinter denne påstanden om at det er en sammenheng mellom utdanning og kognitive evner, noe jeg tror er en grov forenkling av utdanningssystemet og samfunnsmessige forhold generelt. Hvorfor trekke denne linjen så stramt mellom utdanning og gudsforståelse? Vil ikke en logisk slutning av den påstanden være; jo høyere utdanning en befolkning har, desto høyere er deres gudsforståelse? Stemmer dette over ens med med Norge eller verden vi ser i dag? Dette er en god tekst, men akkurat den formuleringen var noe uheldig. Stå på videre.
Godt innspill. Tror det jeg hadde i tankene når jeg skrev det, var mer «relevant utdanning» på nettopp dette feltet. Jeg har møtt selv masterstudenter, advokater og andre som tror at teister mener noe slikt som nivå 1. :)
Hei Daniel Joachim
Jeg vet ikke om det er noen hjemme her enda, men det var nå jeg snublet over denne sida.
Jeg har lest såpass at jeg ser du har bevist gud filosofisk – uten at jeg helt forstår hva det betyr eller hva det kan brukes til.
I denne posten postulerer du at nivå 1 (gudebildet fra taket i det sixtinske kapell?) er gjengs blant folk «uten kjennskap til relevant kunnskap…»
Det er i løpet av noen tusen år produsert millioner av akademiske årsverk med tolkninger og filosofiske betraktninger, inkludert dine, om guds eksistens. Man leser hverandre, og får kunnskap om forskjellige syn og ismer. Meg bekjent finnes det ingen kunnskap om noen gud. Kan du opplyse meg?
Du skriver:
«I denne posten postulerer du at nivå 1 (gudebildet fra taket i det sixtinske kapell?) er gjengs blant folk «uten kjennskap til relevant kunnskap…»»
Ja, det stemmer. Hvis man tenker at Gud bokstavelig talt er en mann med like stor biceps som Adam, har man et primitivt og feilaktig gudsbilde, og dette skyldes som regel manglende relevant kunnskap. Det trenger ikke å være noe galt i det, men man burde anstrenge seg for å forstå mer. Det trodde naturligvis neppe Michelangelo heller, men i poesien og kunnskapen bruker man som kjent billedbruk og metaforer for å beskrive det som befinner er helt på randen av hva mennesket kan beskrive. :)
«Meg bekjent finnes det ingen kunnskap om noen gud. Kan du opplyse meg?»
Du skriver altså de tilsynelatende selvmotsigende påstandene at det er produsert millioner av akademiske årsverk, men samtidig at det ikke finnes noen kunnskap? Jeg vet ikke om du mener dette seriøst eller ei, men da virker det jo som at du er en god del smuler forutinntatt – at du postulerer at det ikke finnes noen kunnskap fordi det ikke KAN finnes noen kunnskap – og vice versa. Det er jo ikke en veldig intellektuelt seriøs fremgangsmåte.
Men for all del. Du må gjerne vise at du faktisk har kjennskap til i hvert fall noen få av disse «millionene av årsverk», og hvorfor dette likevel ikke utgjør kunnskap, være seg fra Aristoteles, Aquinas, Avicenna, Maimonides eller andre.
Men du er også heldig! Nå finnes det folk som kan skrive mye bedre og lengre enn meg om dette, men denne bloggen inneholder tilfeldigvis en guide for å bygge ned noen fordommer her:
https://www.danieljoachim.org/2018/02/hvordan-kan-noen-tro-pa-gud/
Etter det kan du hoppe rett på en tankerekke om hvordan deduktiv tankemåte forteller oss at denne verden forutsetter en ubetinget virkelighet, og hvorfor denne ubetingede virkeligheten har flere av de samme egenskapene vi tradisjonelt tillegger Gud. Hvis dette stemmer, utgjør det altså (i hvert fall i en analogisk forstand) kunnskap om Gud, og motbeviser påstanden din om at det ikke finnes kunnskap her og nå.
https://www.danieljoachim.org/2014/08/argumenter-guds-eksistens/
En kortere, oppsummert versjon av et par tankerekker her:
https://www.danieljoachim.org/2017/05/korte-lettfattelige-gudsbevis/
Ev. dette kortere kapittelet til en ungdomsbok:
https://www.danieljoachim.org/2020/08/finnes-det-bevis-for-guds-eksistens/
God fornøyelse! :)